Publisert 11.11.2025
Illustrasjonsfoto: iStock
Er det lov å stille et kritisk spørsmål om hvorfor ansatte i denne etaten noen ganger utsettes for vold og trusler? Hvem er det som står bak slike trusler, og hva er den egentlige årsaken til at sånt oppstår? Hvem kan svare på det?
Når man vet at i svært mange tilfeller, og som man ser hva enkelte foretar seg i sin jobb, så ser man også sammensetningen i ord-forrådet i dokumenter som ofte stemmer med handlinger de foretar seg. Dette kan også i noen sammenhenger handle om å forsvare noe som ikke er sant, men som man har «satt i sammenheng» med historien av den enkelte familie og barnet, og selv om det ikke alltid har relevans i saken, men som det likevel gjøres store numre av.
For å få dette til å «harmonere», så pakker man inn deler av tilstanden i «bomull» og serverer det i rettssystemet som biter på agnet som er lagt ut. Da har man noe å bygge videre på, og som stempler ikke bare barnet/ungdommen, men eller resten av dets familie. Man blir en smule «maktesløs», og disse dokumentene havner jo til sist i Statsarkivet. Der ligger de til evig tid, inklusivt det som er usant. Man kommer ikke utenom. Dette vet man og man tviholder på usannheter, med mindre man har sterkere beviser for at en del også «kan» være innenfor det som kan være sant.
Men! Så spørs det da hva påstanden går ut på, hva denne inneholder, og ikke minst hav bevisførselen viser. Man må også regne med at man vet at fremprovosering forekommer i mange varianter, selv det at selvmord også har forekommet. Dødsfall med tilknytning til norsk barnevern, er ikke noe man kan benekte – dessverre. Norsk barnevern har flere liv på sin samvittighet, verken mer eller mindre. Når man også vet at norsk barnevern sørger for at en kommunelege kan utskrive medikamenter på ordre, men som noen ikke skulle hatt. Det ender med dødsfall. Da har systemet sviktet den som døde.
Altså har man fremprovosert et dødsfall, en helt ulovlig handling som rammes av straffeloven. Blir da dette «kontoret» tatt i et straffbart forhold? NEI! Da må jo dette være et tilsiktet drap! Enkelt og riktig formulert! Dette er ikke noe som skjer hvert «hundrede år». Det skjer dessverre ofte om man tenker seg om. Man kan da spørre om hvor mange dødsfall relatert til norsk barnevern de siste tretti år i det minste? Det nytter ikke som politiker å snakke seg vekk fra ansvar som stortingsrepresentant eller regjeringsmedlem. Man har det øverste ansvaret, og det bør man innse først som sist!
Ellinor Nerbø
