Publisert 19.12.2017
Av Hilde Ottesen
Foto: Colourbox
Jeg leste en artikkel I Dagsavisen hvor det viser seg at forsvarsministeren har sørget for at krigsveteraner fra andre verdenskrig, ikke får den anerkjennelsen de fortjener for å ha forsvart landet vårt fra tyskerne. Det var det samme de gjorde mot krigsseilerne og det samme de gjør mot norske veteraner i dag.
Når det kommer til disse som kjempet under 2. verdenskrig så sørget de for at vi tilslutt hadde ett trygt land å bo i, om de var under britisk eller sovjetisk ledelse, og hadde det ikke vært for dem ville ikke Ine Eriksen sittet som forsvarsminister i dag. Dette var unge idealistiske gutter på 17-20 år som ville gjøre sitt for å frigjøre landet sitt. Mange kjenner til Max Manus, men tro ikke at han var alene om å kjempe, det var mange helter ute der som fortjener heder og ros og ikke minst anerkjennelse for det de har gjort for å frigjøre landet vårt i en krigssituasjon. Det samme skjer også i dag. Norske soldater i utenlandstjeneste som blir skadet, blir til en plage for norske myndigheter. Mange har mistet livene sine og enda flere har blitt skadet. De får ikke anerkjennelse og langt mindre den erstatningen de har krav på. Staten er mer enn villige til å sende disse menneskene ut for å ofre liv og lemmer, men de nekter å stille opp når det kommer til å gi den erstatningen de fortjener, de medaljene de har krav på, og ikke minst den anerkjennelsen de fortjener.
Enkelte grupper innen det militæret har det verre enn andre, og det er de som egentlig ikke eksisterer – etterretningstjenesten. De har ikke lov til å ytre seg om sine problemer, hverken de mentale eller fysiske fordi de har «aldri vært der». Uttaler de seg, risikerer de fengselstraff for dette. Så hvordan kan de da få de godene de har krav på? Om de får noen anerkjennelse vil det skje under hemmelige seanser som ingen får vite om. Og det er ett stort om. Disse mennene og kvinnene som har kjempet for å holde landet trygt er blitt så urettferdig behandlet av militæret, forsvarsministerne, politikere og ikke minst folket at jeg skjønner ikke at de gidder å kjempe for noen som er så utakknemlige for den innsatsen de gjorde eller gjør i dag for den slags skyld.
Vi, det norske folk, de norske politikerne og forsvarsstaben, er eller burde være takknemlige for at det finnes mennesker som er villige til å kjempe for vår trygghet, som er villige til å dra ut for å kjempe slik at ufreden ikke når oss. Men dessverre er det ikke slik. Norske veteraner blir behandlet som utskudd. Og slik burde det ikke være. Gi nå alle veteraner det de har krav på etter å ha kjempet for vår sikkerhet. Slutt å dømme noen for at de går ut og kjemper når dere andre er for feige til å gjøre det selv, og vær takknemlige. De gjør det dere ikke selv tørr.
