Publisert 1.5.2017
Av Jan Hansen, frilansjournalist (NJ Senior)
Arkivfoto: JH Media / Olav Martinussen
Dersom fabrikkinnehaver Didrik Von Grosenfeldt (fingert navn) går til politiet og anmelder eksempelvis et tyveri, eller kanskje en trussel, så er det ikke måte på hvilke resurser politiet da setter inn: Fordi personen er ”betydningsfull” for samfunnet. Dersom vaskehjelpen Truls Nilsen (fingert navn) utsettes for det samme – og gjør det samme som Grosenfeldt, så varer det ikke lenge før det dropper ned en henleggelse i sistnevntes postkasse. Hvorfor i alle dager er det blitt slik i den såkalte ”rettsstaten” Norge? I overskriften spør sfm.no om hvem det er som beordrer politiet til å forskjellsbehandle folk, og vi gjør det med god grunn.
Økende antall henleggelser
Politiet henlegger stadig flere saker fra vanlige borgere og bruker ulike former for ”forklaringer”, eller skal vi kalle det ”unnskyldninger”, kanskje fordi man ikke er like viktig i samfunnet? Til og med noe så alvorlig som drapstrusler mot vanlige folk henlegges av politiet. Sfm.no kjenner til flere eksempler hvor dette er gjort (artikkelforfatter inkludert).
Anmeldelser om underslag av viktige dokumenter fra navngitte politikeres side, er også blitt henlagt av politiet. Statsadvokater flere steder i landet og Riksadvokaten, har opprettholdt mange politivedtak om henleggelser i mange ulike saker.
Det at anmeldelser fra vanlige mennesker ikke lenger er like viktig for politiet å etterforske, som eksempelvis dem som kommer fra langt mer ”betydningsfulle” (?) personer, er med til å senke tilliten til både lovens håndhevere og resten av rettsstaten Norge. Om et vanlig menneske eksempelvis politianmelder barnevernet for et eller annet lovbrudd – med meget god grunn, og vedlagt udiskutable bevis, så henlegges også slike saker uten særlig aktivitet fra politiets side. Hvorfor? Men dersom barnevernet anmelder noen for et eller annet, så igangsettes det etterforskning ganske umiddelbart eller temmelig raskt.
Folkevalgte må ta grep
Våre folkevalgte, særlig dem som sitter i justiskomiteen på Stortinget, bør nå ta et kraftig grep og pålegge landets politi- og påtalemyndigheter om å respektere borgerlig straffelov og norsk grunnlov, og særlig de paragrafene som omfatter menneskerettigheter. Det er sannelig ikke en eneste dag for tidlig. Samfunnsmagasinets hensikt med dette oppslaget, er ikke å stigmatisere alle i det norske politiet på noen som helst måte, men vekke opp dem som sover, likeledes fortelle også dem at loven er lik for alle – uansette stilling, navn, bosted eller sosial status.
