Mottatt 21.3.2025
Publisert 27.3.2025
Foto: Colourbox (Innfelt: Regjeringen)
Kjære alle sammen,
Ingen samfunn kan sikre seg fullstendig mot ekstremisme. Heller ikke Norge. Men historien viser oss at det er mulig å forebygge radikalisering og hindre at ekstremisme får fotfeste.
Det er snart 14 år siden 77 mennesker ble drept i terrorangrepet i regjeringskvartalet og på Utøya. Angrepet 22. juli 2011 var politisk motivert, og rettet mot Arbeiderpartiet, AUF, ungdom på sommerleir og de som var på jobb for det norske demokratiet. I 2019 opplevde Norge et nytt terrorangrep, med angrepet på Al-Noor moskeen og drapet i Bærum 10. august. Ved 10-års markeringen av 22. juli, kom AUF med et tydelig krav: Samfunnet må gjøre mer for å forebygge ekstremisme. Et tryggere samfunn krever at vi vet mer om hva som gir grobunn for radikalisering og ekstremisme og hvordan vi kan forebygge at det skjer. Ekstremismekommisjonen (NOU 2024:3) ble oppnevnt som et resultat av at 22. juli-generasjonen – de overlevende selv – ba oss gå grundig til verks.
Kort tid etter at regjeringen oppnevnte Ekstremismekommisjonen, ble Norge rammet av et terrorangrep for tredje gang. Terroren 25. juni 2022 var rettet mot skeive som feiret kjærligheten under Oslo Pride. To personer ble drept.
De siste årene har flere blitt dømt for andre terrorrelaterte handlinger, blant annet planlegging av terror, angrepsoppfordringer og deltakelse i en terrororganisasjon. I sin årlige nasjonale trusselvurdering vurderer PST at det fremdeles er mulig at ekstreme islamister eller høyreekstremister vil forsøke å gjennomføre terrorangrep i Norge. PST er bekymret for at stadig yngre personer radikaliseres, og at digitale plattformer er en sentral arena for dette. Det er et åpenbart faresignal som vi må ta på alvor.
Vi vet alt for godt hva hatefulle holdninger kan føre til. Vi vet at voldelig ekstremisme er en vedvarende trussel. Vi vet at ny teknologi og sosiale medier utnyttes av ekstremister. Vi vet at desinformasjon og konspirasjonsteorier kan påvirke tilliten vi har til hverandre, og tilliten til demokratiet.
Står vi maktesløse? Nei. Kan vi gjøre noe? Ja. Forebygging er noe av det viktigste vi gjør. Effekten kan vanskelig måles, men vi vet at det koster for mye å la være. Vi må gjøre det vi kan for å hindre at noen mennesker trekkes mot ekstremistiske ideologier og miljøer. Regjeringen tror sterkt på velferdsstatens brede grep. Vi må sikre at barn får en god og trygg oppvekst, at vi møter fellesskap tidlig i livet, at du har medansvar som individ og menneske.
Med til sammen 45 tiltak, som favner om tidlig forebygging på samfunnets fellesarenaer og tiltak rettet mot tjenestene i den spisse enden, gjør vi et stort løft for det forebyggende arbeidet mot ekstremisme i årene som kommer. For vi vet at arbeidet må skje på bred front. Vi må hindre utenforskap og starte tidlig. Vi må unngå at vi kommer i situasjoner hvor mennesker faller utenfor og begår uhyrlige handlinger. Hat avler hat, og motstand mot nye terrorangrep krever fysiske tiltak, men også at vi alle er villige til å forsvare det samfunnet vi vil ha, når andre truer det. Da må vi bygge en demokratisk motstandskraft i befolkningen, slik at vi ikke gir etter for ideer som forfekter at noen mennesker er mindre verdt enn andre, eller at bruk av vold er akseptabelt. Alle skal kunne leve frie og trygge liv.
Jonas Gahr Støre
Partileder og statsminister
Lubna Jaffery
Kultur- og likestillingsminister
Astri Aas-Hansen
Justis- og beredskapsminister
