Publisert 24.8.2020
Illustrasjonsfoto: Colourbox
Årets lønnsoppgjør i frontfag (privat sektor) er avsluttet. Det endte med en ramme (økning) på 1,7%. Om man følger prinsippet fra tidligere år trygdeoppgjør (etter 2012), dvs jf pensjonsforliket – som alle politiske partier står bak (unntatt Fremskrittspartiet som vil at alle skal bli minstepensjonister) – så betyr det; Pensjonistene får i 2020 et trygdeoppgjør på 0,95% (1,7% med fradrag av 0,75% – som følge av G-reguleringen/ pensjonsforliket).
Pr 10. august utgjør konsumprisindeksen 1,3%. Det betyr en underdekning på 0,35% så langt i år for trygdede. I tillegg kommer virkningen av den kraftige svekkelsen av den norske krona sin verdi på valutamarkedet (30-40%). Konsumprisindeksen fanger neppe opp de store økningene på boligpriser, medisiner som har økt kraftig pga covid-19-pandemien (hamstring pga manglende beredskap), og forhold som koronatillegg ved lege- og tannlegebesøk, frisør, smittevernutstyr som er steget med 100% osv, osv.
Usosial profil
I følge beregninger fra Pensjonistforbundet – har pensjonister i snitt fra 01.01.2014 frem til 31.12.2019 – tapt 31 500 kroner i kjøpekraft med regjeringskameratene Fremskrittspartiet, Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti ved makten, og statsminister Erna Solberg (Høyre) i førersetet.
Med prosentberegning (slik det har skjedd i årene etter 2012), og ikke kronetillegg, får de med lave pensjoner begrenset økning i trygdeytelser mot de med høye pensjoner. Prinsippet er som følger; Har man en pensjon på kr 200 000 x 0.95 får man 1 900 kroner i økning. Har man en pensjon på kr 400 000 x 0,95 får man 3 800 kroner i økning. Mens munnbindpakken (smittevern) som har økt fra 79 kr for 50 stk – til 790 kr – må alle betale samme pris for uavhengig av inntekt.
Brudd på avtaleretten
Når det gjelder innføring av G-regulering – med fradrag av 0,75% – også for dem på løpende pensjoner ved innføringstidspunktet/ og for de som har innbetalt pensjon et visst antall år etter gammel ordning før 2012, var staten raske med å sørge for at «0,75% fradraget» skulle gjelde «alle». Dette virker som et direkte udemokratisk ran av pensjonister, som ikke får tilbake de de har betalt inn i utsatt lønn (pensjon).
Nevnte pensjonistgrupper var ikke omfattet av en slik avtale i sine arbeidskontrakter – med fradrag av 0,75% – dvs med å få en slik avkortning på sine pensjoner. Arbeidsavtaler er individuelle, og har juridisk rettskraft/ jf avtalerettslige prinsipper i avtaleloven av 1918. Dermed fremstår denne ordningen som Stortinget har innført som et direkte offentlig overgrep ovenfor svært mange pensjonister, og et brudd på avtaleloven. Det disse arbeidstakerne har betalt inn – til dekking av fremtidige pensjoner – er med uten fradrag av 0,75%.
Erna Solberg bryter Stortingets vedtak
Stortingets vedtak vedr årlige reguleringer av trygdeytelsene lyder, sitat; «Pensjoner under utbetaling skal reguleres med lønnsveksten og deretter fratrekkes 0,75 prosent. Dette sikter mot at pensjonene over tid skal få en regulering tilsvarende gjennomsnittet av lønns- og prisveksten».
Konkret betyr det at i år hvor prisveksten er høyere enn lønnsveksten (G-regulering med fradrag av 0,75%), skal Stortinget gå inn med penger – slik at alle trygdede er sikret minst et «nulloppgjør» (alle skal få kompensert for prisveksten). Det spørsmålet alle trygdede må stille til statsminister Erna Solberg, og partiene Fremskrittspartiet, Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti er; Hva er grunnen til at pensjonister ikke skal bli økonomisk kompensert for prisveksten??? I disse koronatider skriker handelen av varer og tjenester etter kunder – for å unngå konkurser/ tap av arbeidsplasser. Å svekke kjøpekraften i samfunnet i en slik situasjon virker dermed særdeles uklokt.
Jørund Hassel
