Publisert 4.6.2020
Foto collage: Colourbox
Norge er definitivt blitt et flerkulturelt samfunn på både godt og vondt. Vi har mennesker fra over 60 land som jobber, bor og lever i Norge. Mange av våre innvandrere har etter hvert lært seg å skrive og snakke meget godt norsk, men så finnes det dem som aller nådigst vil lære seg språket vårt. Det gjør at slike skaper problemer både for seg selv og for mange andre. En undersøkelse sfm.no har gjort over en 6 måneders periode, viser at så er tilfelle særlig innen transport- og helsesektoren.
Dårlige språkkunnskaper er også med på å skape unødige problemer, og særlig når det inntreffer hendelser som trafikkuhell eller andre alvorlig forhold på eksempelvis et sykehus. Da må det skaffes tolker. Disse jobber heller ikke gratis. I Norge er det i dag mange utlendinger som også kjører lokal varetransport, buss og taxi. Det er nedslående å notere seg hvor dårlig norsk mange av dem snakker. Om dette skyldes manglende vilje til å lære seg norsk, eller om det skyldes et dårlig språkøre, kan man ikke bastant påstå da det ikke finnes forskning på området som man sikkert kan forholde seg til.
I transportsektoren må det ofte kommuniseres på flere språk med dem som kjører og leverer varer til Norge fra land i både Norden, Øst- og Vest-Europa. Skandinavene skjønner hverandre meget godt, men så har vi sjåfører som kun snakker finsk, latvisk, estisk, litauisk, polsk, rumensk, bulgarsk osv. Disse sjåførene er ikke særlig flinke til å snakke hverken tysk eller engelsk. Dette problemet er noe som henger igjen fra den gamle øst-blokk tiden, dvs. med unntak av Finland. De fleste sjåfører fra Tyskland, Italia, Holland og Belgia snakker brukbart engelsk, noe også de aller fleste nordmenn gjør.
I helsesektoren (sykehus, apotek, pleie- og sykehjem) og i annen offentlig eller privat sektor, støter man ofte på mennesker som ikke behersker godt nok norsk. Mange av dem har ikke fått god nok norsk-opplæring. Til og med på flere norske apotek støter man på dette problemet. Det blir for mange slitsomt og ofte vanskelig å kommunisere. Det kan vel ikke være norske politikere og byråkraters mening at nordmenn, skal måtte lære seg over 60 språk for å bli forstått. Skal man bo og jobbe i Norge, bør man i det minste beherske norsk muntlig. Det er, og særlig i helsesektoren, direkte uansvarlig å ikke sørge for at folk som ansettes behersker det norske språket. Riktig nok har vi mange ulike dialekter i landet vårt, men de aller fleste nordmenn har ikke problemer med å forstå hverandre – selv på over 2 000 kilometers avstand.
Redaksjonen i sfm.no
