Publisert 20.4.2020
Illustrasjonsfoto: Colourbox
Ordet «bedreviter» kommer fra det tyske ordet «besserwisser». De fleste vanlige, oppegående mennesker har sin egen oppfatning av verden, historien, og miljøet rundt seg. Noe er lærdom, noe er preget av de daglige hendelser, nyheter politikk o.a. Og ofte er samtale og konversasjon mellom mennesker preget av disse elementer. Som regel på fredelig og høflig vis, med gjensidig respekt for divergerende oppfatninger.
Men de fleste av oss mennesker kommer noen ganger i livet borti personer som vet «alt» så mye bedre enn andre. De retter på deg og dine meninger, og prøver etter alle kunstens regler å få deg til å endre din egen oppfatning og forståelse av et tema, en sak, eller få deg til å innse at «du er helt på jordet», og du må høre på hva som er «sannheten» i saken. Slike personer lever i sin egen boble, har et selv-bestemt bilde av seg selv som «Orakelet» i enhver sammenheng. Og du har feil! Det kan være slitsomt for nærtagende personer å havne i diskusjon med slike som vet alt. Og for noen – som har sterk rygg og personlighet – går det bare inn det ene øret, og ut det andre. Og så gidder man rett og slett ikke høre mer, og avslutter «samtalen».
Den tyske filosofen Uwe Tellkamp sa i 2012 dette så treffende: «Enhver får gjøre opp med seg selv for det vedkommende har gjort og ikke gjort, enhver har sine skjeletter i skapet – og enhver bør passe seg for å opptre som bedreviter – for ikke å si dommer – for sin neste, – et annet sted!»
Terje Haugom, samfunnsdebattant.
