Av Ole Texmo
Foto: Bakgrunn iStock. (Innfelt Colourbox)
Publisert 11.4.2025
Siste nytt. Eftadomstolen har talt (for fjerde gang). «Norgeshistoriens største justisskandale.» Blindsone eller tolkningsfeil eller begge deler. Nye, gamle og repeterte Nav-feil. Budsjetthull og effektivisering. Trygghet og arbeidslinje. Forventninger og besvær. Prestisje eller rettsavklaring.
I skrivende stund (04.04.25): Medieoppslag om negative effekter av skjermbruk hos barn. Og som et innspill til helse og velferd: at manglende fysisk aktivitet koster samfunnet 240 milliarder kroner i året. Hvordan beregningen er foretatt sies intet om men at folk beveger seg mindre synes opplagt. Også hos den oppvoksende generasjon. Dette ser ikke bra ut. Det gjør heller ikke svekkelse av både privat og offentlig økonomi som vanskeliggjør mer utgifter til militær opprustning med angivelige trusselbilder. Hvor skal pengene tas fra? Fra velferden? Fra de som trenger det mest?
Norge har en stor og omfattende Velferdsstat som krever mye ressurser, ikke bare til utbetalinger i form av trygd, pensjon mv. Fast ansatte og innleide konsulenter skal lønnes, og ikke minst brukes det store midler til å utvikle og vedlikeholde organisasjonen. NAV er forkortelse for «Ny arbeids- og velferdsordning» formelt vedtatt av Stortinget i 2005, offisielt etablert 1. juli 2006. Etter råd fra Språkrådet skal NAV skrives Nav, for slikt bruker man også ressurser på, varemerkebeskyttelse og logo. Vi har kalt denne artikkelen «NAV under press» og mener med det å belyse både ytre og indre press, i prinsippet ikke ulikt hvordan vi i 2021 valgte serieoverskriften «Rettsstaten under press».
Med sine likheter og forskjeller i form og innhold. For Nav gjelder det et forventningspress som ytrer seg ulikt, både innenfra og utenfra. Fra brukere og fra politikere. Stortinget bevilget NAV en milliard til IT-prosjektet P4. Prosjektet er til for å modernisere og effektivisere saksbehandling av diverse ytelser som arbeidsavklaringspenger, tiltakspenger og tilleggsstønader. Forventningen fra NAV gikk ut på innsparinger som det allerede viser seg ikke slår til. NAV trodde utfra sine beregninger at P4 ville gi 1,6 milliarder i reduserte kostnader fram til 2031. Nå legger NAV selv fram opplysninger som viser at istedenfor reduksjoner må man få tilført flere midler. For de neste 4 årene anslagsvis nærmere 600 millioner. Ifølge interne prognoser (kilde Klassekampen 24.10.2025).
Som man forstår koster det å modernisere og effektivisere. Hvor mye av dette som er problemer med digitaliseringen med tilhørende personvernhensyn er ukjent. Men NAV fikk for et år siden et overtredelsesgebyr på 20 millioner fra Datatilsynet for å ikke ha hensyntatt personvern. Dette er nå etter klage fra NAV opphevet av Personvernnemnda, men siste ord er ikke sagt. Forut for NAV-reformen utredet på tidlig 2000-tallet lanserte man «Aetat» (arbeidsmarkedsetaten) hvori inngikk ideen om koordinering av sosialtjeneste og andre instanser som trygdeetat.
Hensikten var den gang som nå sikkert den beste: å hindre at klienter ble kasteballer mellom delsystemene. Gjennom utredninger som NOU 2004:13 (Rattsø-utvalget) vurderte man også administrative sider. Hvor stort byråkrati som må til for å reversere alle gode hensikter kanskje? I den historiske utvikling av Velferdssamfunnet inngår også kunnskapen om at staten investerer i utdannede personer til å fylle ulike funksjoner. Jeg stiller spørsmålet om man også har utdannet for mange slike, og at byråkratiseringstendenser delvis skyldes forventningene til utdanningssamfunnet. NAV sysselsetter ca 25 000 ansatte, og benytter mange eksterne ressurser til ulike formål, innleid kompetanse som koster. Mer enn målbar effekt. Og delårsak til budsjettsprekk. Kritisk for både organisasjonen og ikke minst for brukerne, f.eks. diverse jobbsøkerkurser under arbeidsavklaring.
Man kan stille spørsmål ved NAV og respekten for lov og rett. For fjerde gang på like mange år slo nemlig Efta-domstolen i 2024 fast at NAV har praktisert EØS-retten feil. Sist om trygdetid. For ganske nøyaktig ett år siden, 18.april 2024 sa Efta-domstolen at man har krav på minsteytelser om man bare har oppholdt seg i EØS-området fram til uføretidspunkt. NAV sin feilpraksis er basert på at man ikke kan ha bodd og jobbet i flere land, med ulik trygdetid fra hvert land. Det er ulike regler fra land til land, slik at for mange bokføres kun trygd fra Norge. Med resultat at mange ender opp under minsteytelser og i verste fall som sosialklienter og fattigdom. Slike feil påfører ikke bare klientene unødvendige belastninger, men også de delsystemene som skal behandle supplerende sosialhjelp som følge av at minsteytelsene ikke strekker til, en egentlig opplagt systemfeil.
EØS-avtalen sier at selv om land har ulike regler, skal det praktiseres en forholdsmessighet i utbetaling av trygda. Rettighetene skal ikke være avhengig av hvor, dvs hvilket land man har jobbet og bodd i og hvor lenge. Advokat Olav Lægreid (Kilde: Klassekampen 18.05.2024) har representert mannen som vant fram i Efta-domstolen og har flere titalls klienter med lignende saker: «Antallet trygdesaker er større enn noe annet saksområde. Jeg har egentlig ingen forventninger lenger til staten eller NAV, men mener likevel at NAV etterhvert forstår at det er nødvendig å søke opp alle som er rammet av feilen. Og retter opp med etterbetaling.»
Dette krever selvsagt ressurser. Mer ressurser. Med forbehold for at vi ikke er 100 % oppdatert på denne saken, kan det se ut som om motparten, Staten ved Arbeids- og inkluderingsdepartementet, ikke er fornøyd med resultatet fra Trygderetten som stadfestet Efta-domstolens avgjørelse, og bringer saken videre i rettssystemet. Vil Staten med sin «private autonomi» prioritere å repetere argumentene de tapte med i Efta-domstolen? Slik handlingsrommet ble skapt og vedlikeholdt. Som en bærende ide i kjernen av det som benevnes «Nav-skandalen» <se artikler i linker>.
En tendens til å la prestisje dominere, slik det også viser seg i forlengelsen av «Norgeshistoriens største justisskandale» etter at det ble erkjent at en rekke trygdemottakere som helt lovlig hadde oppholdt seg i utlandet, i EØS-området, ble (2017) dømt og straffet for trygdesvindel. Enkelte av de som hadde ork og var i stand til å bruke rettsmidler forfulgte saken og vant fram i Efta-domstolen hvor man slo fast at NAV hadde feiltolket regelverket. «Nav-skandalen» har glidd inn i vokabularet hos media og myndigheter. Det er imidlertid flere forhold ved NAV som kunne fortjent en slik betegnelse. Flere saksområder, både nye, gamle og repeterte saker. Regjeringsadvokaten er ikke arbeidsløs når statens prestisje står på spill. Da heter det imidlertid «behov for rettsavklaring».
Norske retts- og forvaltningsinstanser tok tilsynelatende erkjennelsen fra Efta inn over seg. Hvor det altså viste seg at NAV har feiltolket og feilpraktisert regler i strid med EUs regelverk. Det var forøvrig en jussprofessor som ledet et offentlig utvalg med den ufrivillig strukturironiske tittel «Blindsonen» <referanse: link> som kalte sakskomplekset «Norgeshistoriens største justisskandale». Han presterte både å si at sakskomplekset ikke berodde på tolkningsfeil, og at feiltolkning var begått. Så meget for respekten for juss og professorat. Samfunnsmagasinet har til høsten (2025) på sin kjøreplan en ny serie om lov og rett, arbeidstittel «Når retten ikke kan se».
Vi har skrevet endel om disse sakene før og viser til tidligere seriedeler <se linker nedenfor> hvor også det såkalte «handlingsrommet» for å tøye regelverket er omtalt, med videre referanser også til kritikk av Regjeringsadvokaten. Staten er ikke alltid komfortabel med vedtatt lov og rett. Konkret har erstatningssaker i etterkant av avsløringene i 2019 blitt til besvær. To saksøkere og NAV-ofre som vant fram og ble tilkjent 900 000 kroner mer enn hva staten først tilkjente dem i tingretten september 2023, tapte etter statens anke i Borgarting lagmannsrett i oktober 2024. Nå skal Høyesterett behandle saken. Vi tar i skrivende stund (09.04.2025) forbehold for at vi ikke er helt oppdatert på saksgang og eventuelt utfall.
Nav viser stundom at de tar selvkritikk og forsøker å ordne opp i urett begått. Det ble etterhvert erkjent at anslagsvis 20 000 norske fedre mistet foreldrepenger på grunn av ulovlig praksis hos NAV helt tilbake til 2007. Vi balanserer forsøksvis denne artikkelen med en positiv vinkling og viser til at NAV i en pressemelding (NTB 25.05.2024) sier at de er «glade for at vi nå kan starte behandlingen av disse sakene». Og ikke nok med det: NAV oppfordrer dessuten de som på grunn av feilen ikke søkte om foreldrepenger om å ta kontakt. NAV «vil da vurdere om disse kan ha rett til foreldrepenger og samtidig informere om mulighetene for å søke om erstatning».
Denne gladsaken er viktig nok for de 20 000 det gikk ut over i sin tid fra 2017, den viser at NAV tenker å rydde opp etter seg: Feil utbetalinger til de ca 20 000 skal nå ordnes opp og etterbetales. Godt jobba, som man sier. Med eller uten Prosjekt 4. Og bra for tilliten. Økonomi er alfa og omega for både private og offentlige. Endel Nav-klienter har fått føle på kropp og sjel urettmessige avkortninger, treighet, kjiphet og på toppen av det hele usaklig mistenkeliggjøring fra offentlige instanser. Noen er også i verste fall blitt uriktig kriminalisert. Mange og mange nok mister i noen tilfeller all tillit til den stat som skal trygge dem når de blir syke og ikke fungerer som normalt.
Med arbeid og forutsigbare inntekter til å dekke kostnadene som følger med livet. Ideen om Velferdsstaten er en større materie vi ikke kan belyse i alle ledd. Grunnideen om at det skal være et sikkerhetsnett for de som av mer og mindre legitime grunner faller utenom, som blir syke eller ikke orker, må alltid være der. Politisk retorikk om trygdesvindel og misbruk, må alltid kontrasteres av faktiske beskrivelser av hvor krevende det er for endel mennesker som av ulike grunner ikke er like funksjonsdyktige. Folk lever lengre, gjennomsnittlig levealder øker, og folk lever også lengre med sykdom. Forventingen om at staten skal stelle pent med eldre og syke er solid forankret.
Arbeidslinja har ligget fast hele tiden under utredning og utvikling av NAV. Forventningene fra myndigheter og politiske nivåer kan synes å være deretter. Men ikke alle orker å stå i arbeid hele løpet ut. Flere faller dessuten ut tidlig. Eller kommer aldri inn. Spesielt unge, uten arbeidserfaring overhode. Velferd er krevende. Å bli syk eller gammel eller begge deler koster uansett.
Å finne kilder til systemsvikt hos NAV, med referanser til medieoppslag, har for denne skribent vært en lett jobb. Nyheter om budsjetthull og nye, gamle og repeterte feil. Å balansere dette bildet er imidlertid ikke like lett. Med eller uten gladsaker. For noen klienter må da vel få den hjelp de søker og trenger? De fleste får vi tro. Vi avslutter her med håpet i behold, og kommer tilbake over påske med fortsatt godt humør og friske takter og seriedel 5 med arbeidstittel «Et psykt samfunn?».
Ole Texmo
Kilder:
Fra avisa Klassekampen og NTB: Som vist til i teksten med dato for publiserte oppslag.
Referanser fra tidligere seriedeler om «NAV-skandalen» og beslektede problemstillinger:
Del 4 i serie om «Små og store justisskandaler» 2024.
https://www.sfm.no/jussens-blindsoner/
Del 6 i serie om «Rettsstat under press» 2021
https://sfm.no/del-6-trygdeskandale-eller-rettsskandale/
Del 9 i serie «Norge, verdens beste land» 2021
https://sfm.no/del-9-velferds-og-omsorgssamfunnet/
«Blindsonen», offentlig utredning fra oppnevnt granskningsutvalg om NAV-skandalen, 2020: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2020-9/id2723776/
