Publisert 10.9.2021
Foto: Colourbox
Vi er med rette glade for og stolte av at vi lever i et demokrati. Et demokrati på både godt og vondt. Vi har vel egentlig litt for lett for å se på ytringsfriheten og virksomheter i et demokrati som en selvfølge som derfor skal og bør omfatte omtrent alt.
Den høyt respekterte sønnen til den gamle landsfaderen Einar Gerhardsen, Rune, gikk nylig bort. Han var en høyt respektert og svært godt likt AP-politiker også sett fra andre partier. Han lanserte for en del år siden uttrykket «snillisme», og det var med henblikk på at innvandrere måtte i større grad pålegges å lære seg norsk for slik å komme inn i det norske samfunnet – ikke minst på arbeidsmarkedet.raskere
Snillismen har dessverre lett for å gå over i hva man kan kalle dumisme – ansvarsløshet – likegyldighet – å tøye demokratiske rettigheter for langt. For der må man også sette grenser. Demokrati betyr nemlig ikke ubegrenset frihet til å ytre seg og til å foreta seg hva som helst i demokratiets navn. Jeg sikter til tre grupperinger som egentlig har utnyttet vårt demokrati til å motarbeide det. Disse er kommunismen, nazismen og Islam. Kommunismen har vel stort sett fått opptrådt fritt i det norske samfunnet – bl.a. under navn som Rødt. Nazismen har også fått det ganske fritt i vår tid med noen spontane demonstrasjoner og hakekorsflagg. Og Islam som i flere tilfeller ganske ubeskjedent har ytret seg ganske fiendtlig til vår livsstil og Vestens frihet generelt. Hvorfor er de så kommet hit? Ordet «snik-islamisering» er i noen kretser blitt et fy-ord, men jeg tror likevel at det er en god del sant i det. Man kan jo bare se hvordan en rekke ting i vårt samfunn mer og mer er blitt tilpasset Islam(muslimene) for ikke å fornærme dem, som det visstnok heter. Det skal faktisk være slik at det er gjestene som skal underlegge seg vertens regler og retningslinjer – ikke omvendt!
Så har vi noe som kalles religionsfrihet som i farten høres helt greit og rimelig ut. Norge har en lang rekke religiøse/kristne retninger som selvsagt kan virke åpent og lovlig. Men i løpet av de senere årene har der sivet ut at der ikke bare foregår religiøse saker og ting i noen av landets moskeer. Det har en viss overvåking avslørt, i følge nyhetsmeldinger. Noe av det som har sivet ut er klart norsk-fiendtlig – antidemokratisk. Og da er nettopp spørsmålet hvor langt visse virksomheter skal tillates i et demokrati? Skal vi tillate virksomheter som direkte motarbeider vårt demokrati? Her må jo svaret bli et klart NEI!
Hvis «importerte» og dels fiendtlig innstilte ismer viser seg å få utvikle seg fritt i demokratiets navn, er jeg redd for at det fører oss inn i en farlig sløvhet – en søvn. Så våkner vi kanskje en dag og oppdager – for sent – at visse friheter og ismer har fått utvikle seg til truende maktfaktorer i vårt samfunn. Da har både snillismen og dumismen fått utvikle seg til et slags fengsel som vi selv har havnet i – uten muligheter til å komme oss ut igjen i friheten. For de nevnte kreftene er for lengst på full fart inn i både i politikken og i våre medier, etc.etc. Og deres krav blir følgelig mer og mer tungtveiende. Og når norske medier – med pressen i front – ikke vil trykke innlegg fra våkne borgere, er mediene medskyldig i et samfunn som holder på å miste kursen!
Jeg tror det er på høy tid å «lade kanonene» og si fra om hva vi kan akseptere i vårt demokratiske Norge og hva vi skal ha oss frabedt! Men da må pressen stille på lag og gi plass til innleggene!
Wilfred Høsteland
