Halden. Publisert 25.2.2017
Av Thorbjørn Andersen
Foto: Wikipedia.org. (Eidsvoldsmennene)
Denne påstanden mener jeg leserne skal ta innover seg, og tenke grundig igjennom. Derfor kan ordene til Odd A. Sæthre, Tistedal (Halden Arbeiderblad, allerede 19.10.2010) – i dag være et greit utgangspunkt: ”Demokrati betyr ifølge Fremmedordboken Folkestyre”. (Som mangeårig, ivrig politiker – og uten tvil kunnskapsrik – må alle gjøre seg sine refleksjoner. Spesielt i dagens situasjon).
Makt kan lett korrumpere
Systemet i dag – er det imidlertid snakk om et reelt demokrati – egentlig? Spørsmålet er høyaktuelt, og stilles derfor alle – både partipolitikere og de fremmøtte som har valgt disse. Morten Ulekleiv (Nyhetsredaktør i Halden Arbeiderblad), skrev sin artikkel, 29. 9. 2014 – ”Et demokratisk problem” – fakta omkring valg og velgere. Flere enn bare byens politikere må nå reagere. Våkn opp – skrev redaktør en. Jeg er helt enig. Skandalen er bare fornavnet på det årelange bedraget som har foregått rett foran våre øyne. Påstanden min er at ordet ”demokrati” til de grader er blitt misbrukt i senere år. Det har blitt så mye ”demokrati” at det ligger til rette for røster som etterlyser en ”sterk mann” eller ”sterk kvinne” som kan rydde opp i alt vrøvlet. (Altså en diktator – som er nazistisk/kommunistisk tankegods). Men det er en særdeles dårlig løsning! Finn på noe annet – og bedre! Det er min oppfordring.
Hva som må til – er at mange sterke kvinner og menn griper ondet ved roten – og går inn for en fornuftig helhetsløsning i tråd med Grunnlovens intensjoner for det enkelte menneske. (Man skal være klar over at våre forfedre så litt lengre enn til sin egen nesetipp). De var kloke – i motsetning til senere tids røvergløgge maktmennesker. Våre forfedre så med den største skepsis på maktkonsentrasjoner, generelt. De var dessuten klar over at makt lett korrumperer. Systemet de gikk inn for, var derfor et desentralisert system. Nettopp for å unngå problemet. Hvor har vi imidlertid havnet? Min bastante mening: Vi har havnet I det stikk motsatte systemet!
Raffinert satt i scene
Folkeopplysning om tingenes virkelige tilstand er det som fortsatt må til. For, som jeg har sett fremhevet på en nettside: Dessverre er det slik i dag at vår største folkesykdom heter uvitenhet. Fremover er derfor flere fakta nødvendig, fakta som må videreformidles via ”jungeltelegrafen”. (Det er mitt råd, etter skremmende og negativ erfaring med mange profesjonelle redaksjoner i årenes løp). Pressestøtte vil de imidlertid ha! (Amatørskribenter får ingen ting. Humre).
Det som nå må til – er seriøse og omfattende diskusjoner omkring spørsmålet: Hva må gjøres? Spørsmålet fremkom i et innlegg i nevnte lokalavis allerede den 2. mars, 2012. Åse M. B. Kristiansen skrev under denne overskriften ”Noe må gjøres før motløsheten tar oss”. De innledende ordene er det all grunn til å gjenta – for det var også klar tale: ”Velgerne ville ha forandring, åpenhet og opprydding. Hva får vi? Skittkasting og mer skittkasting, alle skylder på alle, akkurat som før!” Eksemplet er hentet fra min hjemby, Halden, etter mange år med politisk og administrativt kaos på det kommunale plan. (Kaos kan man se også i større sammenheng – både nasjonalt og internasjonalt – og det hele er raffinert satt i scene. Det er min påstand).
Hvorfor – og av hvem? Noe av svaret er kommet frem etter hvert – og mer antar jeg kommer – hvis flere pressefolk våkner. Det siste gjelder nemlig slett ikke alle! Og spesielt vil jeg i den sammenheng fremheve Per-Aslak Ertresvåg med en av sine bøker ”Makten bak makten”. I den boken er det mye å hente for alle. (Det kan vises til også flere som har utført et imponerende arbeid for å opplyse oss andre om det systemet vi alle er manipulert inn i. Og disse har dermed advart oss.
Grensen for manipulering overskredet
Undertegnede har i årevis forsøkt å ta en kikk bak politiske kulisser. Det har til tider rett og slett vært nedslående og deprimerende, for å si det forsiktig. Men jeg anbefaler likevel andre til å gjøre det samme. For da tror jeg flere får en aha-opplevelse, og må innse at noe fornuftig må gjøres.
Apropos det siste: Nye politikere er kommet til og har plassert seg – eller blitt plassert -i sine posisjoner, også i Stortinget – etter ”valg -2013” – som heller ikke den gang var noe reelt valg, etter min mening. (Et tidsmessig, aktuelt og reelt demokratisk forslag manglet). Om det blir store forandringer, gjenstår selvsagt å se. MEN det er fristende å minne om noen ord som er minst like aktuelle i dag – og som kunne leses i en lokalavis, så langt tilbake som 30. juli 1980. Jeg sikter til advokat Kristofer Almås, som i avisen ”Tistaposten” i Halden, skrev følgende, med adresse til Stortingets politikere: ”En ting bør dog alle disse politikerne ha ganske klart for seg: Jo lenger de venter med ryddesjauen – jo lenger den utsettes – desto mer skitt er man til slutt nødt til å lempe ut. Når man lar Stortinget gå på talle – som en annen saueflokk – blir bare tallen høyere og høyere for hvert år som går, inntil taket nås, og flokken kveler seg selv. Revolusjonen spiser som kjent sine egne”. Du, verden – her kan det bli liv…!
Eiliv Bakke – en annen, og sterkt samfunnsengasjert hedersmann – skrev også for noen år tilbake det som nå er særdeles aktuelt: ”Den mest påtrengende oppgave i norsk politikk i dag er å få hindret fremkomsten av den totalitære stat.” Sitatet er hentet fra den tidligere fylkesarbeidssjefens mange politiske betraktninger i ”Liberalismens vei”. Også det følgende: ”Målet nu må være å få avviklet statsadministrasjonen inntil den bare omfatter rettsforvaltningen.” Sammenfatningen av det som foran er skrevet, er absolutt verdt å ta innover seg, og la det synke inn. Det bør gi et bilde av tidens situasjon, som nå må diskuteres med det største alvor. Grensen for politikeres raffinerte manipulering av den øvrige befolkning er overskredet. For lenge siden!
Oppgaven fremover blir derfor nå å frigjøre oss fra ”det moderne slaveri”, og den lenge omtalte koloss ”Formynderstaten” – som er resultatet etter mange år med politisk og økonomisk galskap. Og først da kan man snakke om demokrati. Politikere og byråkrater liker det neppe. Men de om det.
