Publisert første gang 18.04.2005
Re-publisert og oppdatert 14.3.2025
Leder:
Foto: Jan Hansen/Sfm.no
Anbud, privatisering og konkurranseutsetting gir stor gevinst til et fåtall og staten – naturligvis. Men for sistnevnte instans er gevinsten og utbytte som oftest av kortvarig karakter.
Privatisering og anbudsutsetting av jernbanestrekninger i Skandinavia, har igjen vist seg ikke å være så lukrative og lønnsomme geskjefter likevel. Flere private selskaper i Sverige har gått rett på dunken. I slutten av 2004 måtte det norsk/svenske Linx som kjørte tog i noen år mellom hhv Oslo – Stockholm og Oslo – Gøteborg – Malmø, også kaste inn sine hansker. Nå har statlige NSB AS og statlige svenske SJ AB, igjen tatt over trafikken som de drev i samarbeide i mange – mange år.
Nylig kunne vi også lese på svensk tekst-tv at store deler av regionene i Halland og Västra Götaland i Sverige, nå står for tur til å miste flere av sine regionale togtilbud. Og årsaken er ene og alene påstanden om liten lønnsomhet fra de private aktørenes side. Ikke så rart når toppledelsene som regel drar ut det meste de kan av selskapets inntekter. Og når pengekassen således er tom, så er også gullfesten over. Og staten som kanskje tjente noen kroner ekstra over en kortere periode, må igjen ut med enda mer penger på flere områder enn tidligere.
Hvem av våre politikere tenker egentlig på faren for ytterligere økt arbeidsledighet, økte utbetalinger av sosialhjelp og enda flere uføre blant oppegående, sunne, friske og arbeidsføre mennesker, når ytterligere konkurranseutsettinger på norske jernbanestrekninger er planlagt iverksatt? Har vi ikke snart lært leksen av andres tidligere feil – England og Sverige til eksempel? Og hva med viktige momenter som sikkerhet og nødvendig vedlikehold? En titt på hjemmesidene til NSB AS, tidligere Norges Statsbaner, var ganske urovekkende lesning om framtidens norske jernbane.
Vi er søkkrike i Norge, men akk til de grader så fattige likevel. I alle fall på klokskap og fornuft på samferdselssektoren kan det virke som. Hvordan er dette så mulig? Og de av våre politikere som fortsatt ikke ser nye og flere andre faremomenter, bør i hvert fall tre ut av politikken.
