Publisert 28.10.2025
Arkivfoto: Colurbox
Det var en gang, for ca. 70 år siden, en mann som var valgt av folket for å få landet på fote igjen etter den store krigen. Han kalte sammen rådsherrene sine for å diskutere hva de skulle gjøre. Den ene etter den andre reiste seg og foreslo tiltak som kunne være fornuftig. Da turen kom til siste rådsherre, fikk de høre noe som lød som søt musikk i rådslederens ører. «Vi må kreve inn skatter og avgifter for alt mulig, så folket skjønner at du, Herre, gjør dette for landets beste!» Rådets leder og alle nikket rundt bordet, for dette var klok tale.
Og slik gikk det. Folket våget ikke å protestere, og betalte skatter og avgifter for alt mulig. Og landet reiste seg igjen etter den store krigen, og statskassen vokste og vokste. For folk betalte mer enn de egentlig trengte. En klok rådsherre spurte lederen: «Er det nok nå? Eller skal vi fortsette å kreve inn skatter og avgifter for mer enn alt mulig?» Lederen gliste til ham, og svarte: «Selvsagt skal vi fortsette! Det er bare tull å gi seg med noe så innbringende, når folket bare godtar det vi gjør, og betaler!»
Og årene gikk, og de nye rådslederne som med årene ble valgt av folket, fortsatte å kreve inn skatter og avgifter for mer enn alt mulig. Til og med når folket skulle reise noe sted, måtte de betale dyrt for å få bruke veiene. Og bare det å ha lys i stua, så de kunne se når sokkene skulle bøtes, måtte de betale dyrt for til statskassen. Og rådsherrene gned seg i hendene, og skålte med god vin for alle pengene som ramlet inn i statskassen. Nei, så lure de hadde vært!
Årene gikk, og plutselig var det noen glupe arbeidere som fant svart gull i store mengder. Landet fikk en rikdom ingen hadde trodd kunne skje. De nyvalgte rådsherrene lurte på om det fremdeles skulle kreves skatter og avgifter for mer enn alt mulig. Burde ikke folket få beholde litt mer av egne penger nå da? «Er du gal, mann! Det systemet våre forgjengere innførte, virker fortsatt som det skal, og vi må bare finne på flere ting å kreve skatter og avgifter for!»
Og årene gikk, og skatte- og avgiftssystemet som ble klekket for 70 år siden, trives i beste velgående. Og statskassen er så full, at den truer med å sprekke. Landet har fått nye rådsherrer og rådsdamer, og rådets leder – Jonas heter han visstnok, – tviholder på sine avdøde lederes skatte- og avgiftssystem for alt mulig, og mere til! Folket – de som tør å åpne kjeften – klager, men får bare vite at slik er det, og verre blir det! Og snipp, snapp, snute – nå er dette håpet ute!
Terje Haugom
Samfunnddebattant
