Publisert 2.9.2020
Illus.foto: Colourbox
Leserinnlegg
I etterkant av flere SIAN demonstrasjoner, hhv. i Trondheim, Bergen og Oslo, så florerer det med både støtte og ikke støtte til den nevnte organisasjonen. Rent juridisk er SIAN en lovlig registrert organisasjon i Kongeriket Norge. Altså godkjent, og ikke forbudt av norske myndigheter. Vår statsminister Erna Solberg (Høyre), sier nå høyt og tydelig at «jeg tar avstand fra alt SIAN står for». Jeg spør henne nå rett ut hvorfor slike organisasjoner oppstår. Kan statsministeren tenke seg at en god del av årsakene er bl.a. reinspikka urett, politisk dobbeltmoral, ren forskjellsbehandling av mennesker, rettsløshet, fattigdom m.m.?
En del voksne og unge muslimer i Norge (her av asylsøkere og flyktninger fra Midtøsten og Afrika), føler seg dypt krenket av SIAN sitt hovedbudskap «Stopp Islamiseringen Av Norge». For å vise sin misnøye, bruker flere av dem kriminelle, volds- og rene pøbelmetoder som direkte personangrep, kasting av flasker og stein, og helt uakseptable verbale uttrykk mot dem som vil ut med et ikke ulovlig budskap. Til og med uskyldige mennesker angripes med både jernstenger og kniver. Altså snakker vi her om alvorlig kriminalitet. Disse selvoppnevnte «antirasistene» som de hevder å være, kaster også steiner og flasker mot politiet som skal opprettholde ro og orden, og som også er tilstede for å ivareta sikkerheten til slike mot-demonstranter. De setter også fyr på uskyldige menneskers kjøretøy, og forårsaker dermed enorme økonomiske skader. Dette synes slike mot-demonstranter er helt i orden.
Under SIANs demonstrasjoner ble det brukt samme forkastelige metoder som brukes i land som slike mot-demonstranter hevder å ha «flyktet» fra. De får også god drahjelp fra en del nordmenn som elsker å lage bråk. I Norge har man tidligere ikke vært vant med denne typen kriminalitet og svært så voldelige demonstrasjoner. Det gamle ordtaket «vold avler vold» er sant, En god og verdig demonstrant slår ikke ned sine motstandere. En god og verdig demonstrant setter ikke fyr på andres kjøretøy. En god og verdig demonstrant brenner ikke verken flagg, Bibelen eller Koranen. En god og verdig demonstrant kaster ikke brannbomber, flasker og steiner mot sine motstandere, langt mindre mot dem som har ansvar for sikkerheten. En god og verdig demonstrant skjeller ikke ut helt uskyldige mennesker. En god og verdig demonstrant respekterer sine motstandere.
Viser man selv respekt, blir man som regel møtt med samme. Klarer man ikke å være en god og verdig demonstrant, bør man holde seg milevis borte fra enhver demonstrasjon, og enten den nå arrangeres av venstre-siden, høyre-siden eller sentrum-siden. Å rope og skrike om ytringsfrihet og likeverdig behandling av mennesker. så faller det på sin egen urimelighet når en selv opptrer med kriminalitet og rene pøbelmetoder – bare for å kjekke seg og vise seg tøff. Da har man på forhånd tapt kampen. Tygg litt på denne.
P.A.
Redaksjonens merknad: Vi har funnet dette innlegget helt legitimt, og ikke i strid med pressens «Vær varsom-plakat». Red.
