Publisert 15.5.2021
Foto: Wikimedia
På sfm.no ble det satt spørsmålstegn til hva slags kompetanse barnevernet faktisk har til den jobben de gjør. Det eneste de tenker på er å ha makt over andre mennesker, ja hele familier lider overlast. På skole og barnehage kan altså barna bli lurt til å angi sine foreldre, uten å ane rekkevidden av hva de gjør. Resultatet blir rett og slett at familiene blir sveket av de som skulle hjelpe.
Mange trenger virkelig hjelp og eller råd. Det er ikke dermed sagt at de trenger noen overtagelse av barna. Slik som barnevernet gjennom en årrekke her drevet og hundset med familier, har skremt de som trenger hjelp i å oppsøke denne etaten, av frykt at barna deres kan bli tatt fra dem.
Det tok virkelig av i den regjeringsperioden, siste gang Jens Stoltenberg var regjeringssjef i Norge. Da var det om å gjøre at man skulle begynne å gå bort fra biologiske barn med foreldre. Nå skulle man ha fosterhjemsplassering og fosterforeldre. Familier fikk fete ekstrainntekter om disse ville ta imot fosterbarn. Dette er ikke annet enn menneskehandel med små barn.
Det begynte å bli konkurranse kommunene i mellom, om hvem som klarte å få tatt omsorgsovertagelse av flest mulig barn. Barnevernet over hele landet begynte å forsyne seg også av utenlandske barn. Av norske barn, var det barn av ressurssvake familier som led overlast. Ressurssterke fra f.eks. Holmenkollen fikk være i fred. De brukte som regel mot dem at de ikke hadde penger nok.
Selv om det var statens skyld med for lav pensjon, og at staten selv beholdt en del av de pengene som en far ble tvunget å betale i bidrag om de da fant barnefaren. De brukte som grunn at det var rot i hjemmet, eller at alene mor ikke lekte nok med ungen, altså kun svært tvilsomme grunner. I sin kriminelle virksomhet brukte de uniformert politi til å hente ungene.
Det ble også operert med to rapporter, en som psykologen skrev sammen med barnemor, og en som han eller henne forfattet sammen med barnevernet. Det var denne som ble brukt for at retten skulle gi barnevernet medhold. Hvor mye psykologen fikk for sin dobbeltrolle, ble aldri opplyst, men det er løgn å si at det ikke ble utbetalt noe, altså korrupsjon også her. Jeg var selv fullmektig i ett par av sakene. Disse ville ikke ha meg som fullmektig, fordi de hadde blitt truet av barnevernet. Klientene fikk bare lov å ha fullmektiger som barnevernet hadde skaffet til veie.
Nå har det vært et 30 talls saker for EMD av de lovbrudd disse foreldrene har blitt utsatt for, og de aller flest tapte Norge. Men Norge nekter å gjøre noe med sakene. Høyesterett sier rett ut at de ikke vil bry seg med dommene i Strasbourg. Her er det norsk lov som gjelder, sier de der. Da kan man jo begynne å lure på hva slags dommere som befester Norges Høyesterett.
Det er tydelig at Høyesterett ikke har fått med seg menneskerettsloven, som nettopp gjør både barnekonvensjon, den europeiske menneskekonvensjon og menneskerettserklæring som norsk lov. Verre er det for disse Høyesteretts dommere at Grunnlovens § 92, gjør dette rett og slett sidestilt med Grunnloven. Altså! Her burde også enkelte Høyesterettsdommer også blitt stilt til ansvar.
Flere unge kan takke en tidligere statsråd i Barne- og familiedepartementet, (det var det dette departementet het den gangen), for at de er blitt fratatt det som kunne blitt en lykkelig barndom. I stedet ble de plassert rundt omkring og utsatt for både incest eller verre ting. De bør gå til sak mot den norske stat for disse forbrytelsene begått av nettopp den norske stat.
Hans Bauge
Samfunnskritiker
