Publisert 4.12.2023
Foto: Colourbox
Er det meningen at samfunnet skal ta fra folk hjemmet man bor i, ved å sende kostnader rett til Himalaya-høyder? Folk har ingen millioner på bok å ta av som en vanlig mann ville sagt det. De som har «flust med pæng» som Sigbjørn Johnsen sa det, de klarer nok dette. Men fortsetter det i samme tralten som nå, så vil nok også disse bakke unna etter hvert. Men de har vel muligheten til å finne seg et paradis i Sveits?
De som har eiendom uten fem flate øre i lån og ingen skyhøye avgifter å betale på, kan nok stå seg noe lengre. Noen har hus som trenger oppgraderinger, men hvor er da snekkerne man trengte.? De er som sunket i jorden enkelte steder – ser det ut for, de vil i alle tilfeller ikke sette føttene i en båt for et stykke arbeid, og enten det er et noe større oppdrag eller noe mindre.
Så var det dette med den såkalte dyr-tiden vi er inne i. Hvem har skylden for denne? Jo det er de siste års regjeringer som har skapt denne situasjonen og verst i den klassen er Arbeiderpartiet som har gitt Høyre noen hint om hvordan gjøre jobben slik. Altså! Om man høyner inflasjonen sånn som det har skjedd, så vil folket stramme inn i egen økonomi som utgjør at de kan høyne både skatter og avgifter.
Så kommer bomstasjoner på løpende bånd som bestilt. Altså villede politiske handlinger enten man liker å se det eller ikke! Man snakker også om «juleønsker og ønskelister». Hvem kan forholde seg til slike i dag, og særlig når kravene fra slike lister er uoppnåelig å oppfylle? Bare med tanke på adventskalendere med kalender-gaver som overgår julegavene, hva skal man da si? Ønsker om at i kalenderen skal små barn finne mobilklokker blant annet?
Nå har samfunnet gått helt av skaftet. Ikke rart at økonomer nå kommer på banen for å sette en liten nødbremse på! Hadde jeg fått min ønskeliste med ETT ønske oppfylt, da hadde dette vert og funnet en snekker til et oppdrag på et hus som man ønsker å renovere sakte og ikke med lån etc. Det er lite lurt i disse tider. Det går sikkert en eller to arbeidsledig for tiden, kanskje for en lang stund? Hvem vet!
Ellinor Nerbø
