Publisert 18.12.2020
Foto: Wikipedia
Nå har EMD nesten satt stopp i å ta inn klager mot Norge i barnevernssakene. De har sagt at «de er lei». Hvorfor er dem lei? De har vist Norge vinterveien før, men Norge har ikke tatt kritikken alvorlig nok. Denne gangen ble det Naustdal-saken som ikke slapp gjennom nåløyet, ikke i en forenklet behandling heller. Den ble avvist. Kan det skyldes at regjeringsadvokaten har eller kan ha visket den norske advokaten i domstolen noe i øret?
Den som leser Dagbladet ser litt om dette. Da er det altså slik fatt at det jeg har sagt i mange år, om at det beste er å ikke få barn, uten at man er høyt nok oppe i et hierarki, før man «velger å få barn», eller at man fullstendig lar vær. En mulighet for å la vær er utstrakt bruk av angrepiller, eller at man lar seg sterilisere om man velger på bo i Norge, eller at man velger å heller bo utenfor Norge. Det er i så fall et skremmende eksempel på hvordan vi skremmes til å ikke sette barn til verden.
Hvem går dette ut over? Det tenker ikke regjeringen på i det hele tatt enn dog de vet at jo flere de henter til denne industrien, jo vanskeligere er det å få dem (barna og foreldre) på «rett kjøl»: Selv i små tilfeller, også tvilsomme uten god nok grunn, som får store konsekvenser, som barnevernet vet skjer, men ikke bryr seg om så lenge venner får store inntekter av deres «jobb».
Barnevernet ser nok muligheter for at uansett hvem du er og hva du gjør i dagliglivet, så er du alltid utrygg for disse elementene som løper rundt som barnekidnappere på statlig oppdrag. Dette har nok EMD sett, men nå setter de altså foten ned for å ta inn slike saker. Hvem vant da? Får dette noe å si for dem som krever erstatninger? Mulig det. Det var dette jeg fryktet kunne skje.
Ellinor Nerbø