Publisert 19.12.2022
Foto: Pixabay
Av Jørund Hassel
Hva skjer i de norske domstolene?
Nei til EUs søksmål mot den norske stat – på vegne av det norske folk – endte med tap nylig i Lagmannsretten i den såkalte Acer-saken. Dommen er allerede bestemt at skal ankes til Høyesterett. Nei til EU saksøkte staten med påstand om at Stortinget fattet vedtaket på feil grunnlag da Stortinget ikke fulgte Grunnlovens § 115 i spørsmålet om suverenitetsavståelse.
Grunnlovens § 115 krever 2/3 flertall i Stortinget, og skulle etter Nei til EU sitt syn vært gjort gjeldende da Stortinget behandlet spørsmålet om tilslutning til EUs tredje energimarkedspakke i 2018 og EUs energibyrå Acer (reguleringsmyndigheten). Flertallet i Stortinget vedtok tilslutningen til EUs energimarkeder med begrunnelsen at suverenitetsavståelsen fremstår som «lite inngripende». Et syn som både tingretten og lagmannsretten dermed har sagt seg enig i. Grunnlovens § 1 sier, sitat: «Norge er et fritt, selvstendig og uavhendelig rike». For den alminnelige kvinne og mann – er det vanskelig å se at Grunnlovens tekst har noe handlingsrom for å kunne omdefinere suverenitetsavståelse som «lite inngripende».
Det befolkningen derimot merker seg, er at Stortingets foretatte suverenitetsavståelse, og påkoblingen til EUs energiunion, samt tilslutningen til tilsynsmyndigheten Acer, har fått store konsekvenser for næringslivet og norske arbeidsplasser, og ikke minst for norske husholdninger. Dyrere strøm har påført befolkningen store prisstigninger som man ikke har sett maken til i nyere tid, og hvor fattigdommen blir griper stadig mer om seg i vårt samfunn. Det var neppe dette Eidsvollsmennene så for seg at skulle skje da Grunnloven ble skrevet?
Den 26. mars 2021 avga en enstemmig Høyesterett en kjennelse, hvor det tilsvarende het at Stortinget kan gi sitt samtykke til innlemmelse av fjerde jernbanepakke i EØS-avtalen med alminnelig flertall. Innføringen av EUs jernbanepakke 4 kan på sikt påtvinge Norge konkurranseutsette så godt som all persontrafikk, og overføre sikkerhetsmyndigheten til EU-organet ERA. Det fremstår som uheldig siden jernbanen er tross alt en del av beredskapstjenesten i Norge (hvor hadde eksempelvis Ukraina vært i dag uten jernbane?)
Det er grunn til å stille spørsmålstegn ved om ikke våre domstoler er blitt mer politiske i sine avgjørelser – enn at de dømmer ut fra lov- og rett? Det kan virke som – etter at Stortinget fjernet stillingsvernet i lov om statsansatte – at er det oppstått en slags enighetsukultur i store deler av statsforvaltningen og i domstolene? NAV-skandalen fra 2019, som uriktig dømte syke, fattige, arbeidsledig m.fl til bøter og fengselsstraff – for å opphold seg utenfor landet – er et slikt eksempel. Med fjerning av stillingsvernet, er det blitt vanskeligere for underordnede å si imot ledere og andre om korrupsjon, feil saksbehandling, eller uttrykke uenighet osv, da det kan få store følger for egen karriere siden. Med dagens strømpriser, og landets rett til å beskytte norske arbeidsplasser og landets verdier, kan det bli en utfordring for Høyesterett å felle en dom i den såkalte Acer-saken som blir i samsvar med folkeviljen?
Jørund Hassel, Lillehammer
