Publisert 6.1.2025
Jeg velger å kalle Støres nyttårshilsen for akkurat det, for det er vel det dette er? Han startet sin hilsen med fortellingen og «Amerikafarere på 1800-tallet. Jo hvem kjenner ikke til disse som dro over Atlanteren for å søke nye opplevelser og et forsøk på å finne et bedre liv. Det gjorde også min tippoldefars datter, Grethe Oline Nelson som ble født på Husøya i Hamarøy og ble gift med en Andrew Theodor Nelson. De slo seg ned i San Diego i California.
Etterkommere som jeg har funnet frem til heter Jenny Agathe Tibs (som hun forøvrig ble gift). Det kom etter hvert flere og flere til i den slekten Der finner man enda en etterkommer, Nan Charlotte, som blir gift med en George Tibs, de får en sønn som får navnet Georg Curtis Tibs. Denne Jenny fødes etter en tur hjem til gamlelandet, til et sted i Lofoten som heter Olenilsøya i Moskenes før de setter kursen tilbake til USA. Denne Nan får en datter som heter Elsie og blir gift Ailes. Henne finner man ut befinner seg i Washington, gift med en Morgan Ailes, og de får en sønn Dennis.
Denne Dennis skal være født i 1949, død i 2008 (58 år gml.?) Han skal ha en etterkommer som jeg ikke finner ut hvem er. Flere av disse etterkommerne har fått et bedre liv enn hva de kunne fått her i Norge. Alt dette fikk man en assossiasjon til ut fra Støres nyttårshilsen da han snakket om denne Margareth som ble født om bord på den første skuta som dro over Atlanteren. Det er nok mange som sitter her i «gamlelandet» og vet at man har slekt på andre siden. Etter hvert så dro der flere av min slekt til USA.
Jeg så forresten her på tampen av 2024 at Anniken Huitfeldt ønsket kontakt med mennesker som lette etter slekt der i USA. Kunne dette være utgangspunktet for Størres start på sin nyttårshilsen? Kan man se bort fra det? Nei, men ellers så ble han utydeligere etter hvert. Det var ikke vanskelig å skjønne hvor han ville hen, men å sammenligne Amerikafarerne våre med sine egne memoarer i så måte blir ikke helt det samme.
Vi kan aldri sammenligner våre Amerikafarere med de som i dag tråler verden rundt, før de ender her. Det blir ikke helt det samme og det burde Støre skjønne. Ellers så ble hans nyttårshilsen noe tam og famlende. Hvor er det håpet han snakket om? Jeg tror ikke ett ord av fremstillinger i hans hilsen som omhandler håp og fremgang for absolutt alle. Han glemmer noen som han ikke nevner med ett ord! Skuffende.
Ellinor Nerbø.
