Publisert 12.9.2024
Illustrasjonsfoto: iStock

I Helse Midt-Norge er det tre helseforetak med ansvar for pasientreiser. Disse er lokalisert i Ålesund, Orkdal og Levanger hvor St. Olavs Hospital har ansvaret for rekvirerte reiser i Sør-Trøndelag.​ På nettsiden står det at har man vært til behandling, kan man søke om å få pengestøtte til reisen.  Trenger man tilrettelagt transport for å komme til behandling, kan man ha rett til å få en rekvirert reise. Dette høres bra ut, men hvordan blir slike søknader behandlet.

Det kan hende at en person har spesielle behov som må tas hensyn til under reisen. Behandleren avgjør hvilke behov dette er, og videreformidler dette til pasientreiser i helseforetak når reisen bestilles. Er det kun økonomi som da ligger bak eksempler som dette som vi nå vil dele.

Her er noen eksempler på hvordan man kan oppleve kontakt med pasientreiser.

En kvinne i 80 åra som bor ca. 7 mil fra Trondheim ringte pasientreiser for å bestille drosje til St.Olav. (kvinnen er sterkt synshemmet)

Samtalen lød slik:
Passient: Æ må ha drosje til St.Olav i morgen
P-Reiser: Har du ikke barn som kan kjøre deg?
Passient: Æ har to, men dem bor i byen og arbeider om dagen
P-Reiser: Har du ingen naboer da som kan kjøre deg?

Da ble den gamle irritert og sa: Æ ska si dæ ka du kan gjør – du kan kom å kjør mæ!
Det ble stille i noen sekunder og så sa hun: Hvilken tid på dagen skal drosjen være der da?

Et annet eksempel:
En person i 70 åra skulle til Røros sykehus for operasjon. Fastlegen sa at noen måtte være med som reisefølge. Kona ble med. Ved henvendelse til pasientreiser fikk de tildelt følgende reiseplan:

* Privatbil/drosje hjemmefra til buss som startet kl.06.00 fra Hitra til Orkdal.
* Skifte av buss i Orkdal til Trondheim
* Tog Trondheim – Røros
* Operasjon kl.15.30

Tilbaketur samme dag med tog og buss og evt. drosje fra Orkdal til Hitra. De spurte om de kunne reise dagen i forveien og ta inn på hotell. Svaret var NEI for i deres papirer stod det at det ikke var mulig. De tok inn på hotell og betalte dette selv. Operasjonen som skulle startet kl.15.30 ble forsinket og de rakk ikke å ta tog før senere på kvelden og ankom ikke Trondheim før nærmere kl.22.30. De fant ingen buss til Orkanger, pasienten var sliten, og de bestilte drosje (hadde bekreftelse fra sykehuset) og kom hjem kl.01.30. Hadde det ikke vært billigere for pasientreiser om de hadde tatt inn på hotell?

Enda et eksempel:
En person skulle til Trondheim for operasjon og fikk time kl 07.30.Det var ikke mulig å komme inn til sykehuset til rett tid, men fikk uansett ikke overnatting.

Nok et eksempel:
En mann i 70 åra skulle til Røros sykehus for operasjon. Han fikk samme tilbud med buss og tog. Mannen spurte naboen om han kunne tenke seg å kjøre han til sykehuset   og bruke pasienten sin bil – og naboen sa at det var OK. Han fikk problemer med å få dekket bilturen til Røros og følte seg mistenkeliggjort at han fikk noen til å kjøre han med sin egen bil.

Siste eksempelet i dette innlegget:
En person var innkalt til St.Olav for en undersøkelse. Tiden forundersøkelsen passet best for han at han tok hurtigbåten begge veiene. Han fikk ikke godkjent reisa med båten for han hadde ikke brukt billigste reisemåte. Mannen mente at det måtte gå an å få dekket billetten på bussen da som var den billigste reisemåten. NEI, da må han sende inn bussbillettene. Men hvordan kunne han sende inn en billett fra bussen når han reiste med båt?

Svaret var: Sender du ikke inn bussbillett så får du ikke dekket noe.

Er Pasientreiser så vanskelige eller er disse eksemplene spesielle. Vi er redde for at det sitter mange pasienter rundt i distriktet av Trøndelag som har følt det på kroppen hvor vanskelig pasientreiser har vært og har lyst til å få dette ut. Vi håper med dette innlegget at pasientreiser gjennomgår sine rutiner og regler slik at kommende brukere av pasientreiser er fornøyde med behandlingen de får.

Per Ervik
Fylkestingsrepresentant for Pensjonistpartiet i Trøndelag

Svein Otto Nilsen
Fylkestingsrepresentant for Pensjonistpartiet i Trøndelag