Publisert 3.3.2026
Foto: iStock
Velkommen til den siste sovjet-stat: Norge. Er Norge et fullverdig demokrati? Hos Altinget / ABC Nyheter 20.02.26 leser vi: «Debatten svekkes og mediemangfoldet uthules når makthaverne systematisk velger vekk små medier». Og så stiller samme kilde spørsmålet: «Er omdømmebygging viktigere enn innsyn, saksopplysning og debatt?»
Vi samfunnsdebattanter opplever ofte at våre innlegg om aktuelle tema innen politikk, samfunn, samferdsel o.l. ikke tas inn i aviser og andre media. Det synes som om man pirker borti ting som vi vanlige grasrotfolk opplever som interessant å skrive om, så er det betimelig å tro at media har fått munnkurv fra dem som står på de høyeste trinn i makt-stigen, ministerne og departementene. Som eksempel: I media leser vi ofte om bil-branner. Men selv om vi vet at eldre elbiler ofte brenner, skriver ikke journalistene et pip om biltypen som brant. Er det fordi makthaverne har gitt grei beskjed, fordi de er redde for at salget går ned? Jo da, vi vet at diesel- og bensinbiler også brenner, men da står det på trykk!
Avisene har alltid vært sett på som folkets talerør. Der får man også servert nyheter – lokale, nasjonale, og globale, kan delta i debatter, osv. Men utviklingen ser ut til å ha blitt slik, at store saker og store nyheter blir forbeholdt de største avisene og media. Noen styrer det slik, at de media som har størst portefølje får trykke sakene. De små får pent holde seg til lokale saker, bygdesladder o.l. Men hva med gårdbrukeren langt oppe i dalen, som kanskje bare har den lokale avisa som kommer ut 2 ganger i uken, – han burde jo også ha muligheten til å lese om store ting i verden, skandaler, ulykker, jordskjelv i Asia, avsløringer blant politikere og fintfolk, o.l., ikke bare om ku med trang fødsel, låvedans med knivslagsmål osv. Det paradoksale er jo at noen lokal-aviser kun vil trykke lokalt stoff. Vi som skriver om nasjonalt interessante ting, er ikke velkommen der! Leserne deres går jo glipp av større nyheter!
Samfunnsdebattantene er opptatt av hva som skjer rundt oss, hvordan landet styres osv. Og vi har de samme forutsetningene til å tolke og ha tanker om ting som bør rettes på, som topp-politikerne. De er også bare mennesker – mange uten særlig erfaring fra liv og arbeid når de velges. Men på Stortinget får de makt og myndighet, som de også kan bruke til å styre folkets talerør, skvise fornuftige eposter de mottar – bare fordi innholdet faktisk er bedre enn hva de selv er kommet på! Janteloven, vet du! Signaler fra grasrota bør folkets tjenere ta seg tid til å vurdere. Som valgte av folket har de plikt på seg til å ta andres meninger på alvor. Mht. løfter under valgkampen, må de lære seg å holde det de lover! Og mht. store saker som absolutt har offentlighetens interesse, må det være fritt fram for alle aviser som vil å publisere det! Makthaverne skal aldri nekte å svare de små!
Terje Haugom, samfunnsdebattant.
