Er norsk blitt et sidespråk?

Bergen. Publisert 18.12.2016

Av Wilfred Høsteland
Fotos: JH Media

I håp om at jeg ikke blir stemplet som rasist og det som verre er, vil jeg gjerne få komme med en liten beretning som jeg vet utallige andre også har opplevd tilsvarende av: Vi har her i landet en relativt høy arbeidsledighet blant etnisk norske. Da skulle man også tro at en betydelig del av disse ville være glad og takknemlig for å få en ny jobb – ikke nødvendigvis i samme bransje som de har jobbet. Det må jo være viktigere å tjene noe selv enn å måtte bli avhengig av NAV over lengre tid. Men så til saken:

Jeg skulle forleden hente en ny medisin på et av Bergens større apoteker i en av våre ytre bydeler. Der ble jeg ekspedert av en person med gebrokkent aksent som jeg fant det noe vanskelig å kommunisere med. Vi snakket forbi hverandre, – der ble gjentatte misforståelser, og jeg gav til slutt opp og gikk. Jeg ringte så dagen etter til samme apoteket og ville ha svar på hvorfor jeg hadde måttet betale i dyre dommer for en medisin som egentlig var på blå resept. «Et øyeblikk, så skal du få snakke med en annen», var det første svaret. Hva skjedde så? Jo der kom enda en annen «av utenlandsk opprinnelse» til telefonen, og misforståelsene fortsatte begge veier. Da «tente» jeg og spurte om der ikke fantes etnisk norske på apoteket? Jeg forlangte å få snakke med en som behersket det norske språk 100 % – det gjaldt tross alt en så viktig del som en livsviktig medisin. Omsider fikk jeg et brukbart svar fra et menneske som behersket norsk til fulle. Så de finnes visstnok enda – om enn i et økende mindretall. Det er helt uansvarlig å ha betjening «av utenlandsk opprinnelse» på et apotek – det skulle si seg selv!  Jeg har nå skiftet apotek.

Vel hjemme igjen fra apoteket, troppet der opp to trekuttere fra BKK. De skulle fjerne greiner fra trær i hagen vår som var begynt å berøre luftledninger. Jeg ba dem ikke ta unødvendig mye av – noe de ikke forsto – de var jo selvsagt (!!) utlendinger og sannsynligvis uten gartner-kunnskaper. Det var neimen ikke lett å forklare dem at de holdt på å ødelegge flere trær. De snakket ikke et ord norsk – og forsto heller ikke engelsk!  Da begynner det å bli mildest talt temmelig gale!

De senere årene har vi hatt diverse håndverkere hjemme – halvparten av dem utlendinger som i beste fall snakker engelsk noenlunde bra. Og kommer man inn på en buss i Bergen, så er der minst 50 % sjanse for å treffe på en utenlandsk sjåfør som verken kan svare på noe m.h.t. steder/stopp langs ruten, og som heller ikke forstår hva de blir spurt om. Bussjåfører var tidligere (!) et serviceyrke. Nå er det tydeligvis for en stor del blitt et yrke hvor passasjerene helst bør ha med seg opp til flere parlører for å gjøre seg forstått eller forstå. Det samme gjelder taxisjåfører hvor det også ser ut til at en overveiende del er utlendinger som ikke verken kan kommunisere skikkelig og som heller ikke alltid finner frem selv med GPS. Man må altså selv være lokalkjent dit man skal i mange tilfeller. Ellers risikerer man å få seg en skikkelig blåtur.

Jeg vil få henstille til arbeidsløse etnisk norske: Hvorfor ikke få den nødvendige opplæring til andre yrker som gjerne er mer eller mindre fjerne fra det dere tidligere har jobbet med? Vi trenger dere sannelig innen alle områder før vi så å si druknes i utlendinger som man verken forstår eller blir forstått hos. Slik det har vært de senere årene har dette bare blitt verre og verre innen praktisk talt alle yrkessammenhenger. Ikke rart at rasismen og det såkalte fremmedhatet sprer seg. Jeg lider ikke av noe av delene, men mener nå – mildest talt – at grensen for lengst er overskredet. Nok er nok! Lurer på hvor det hele ender om f.eks. 10-20 år og mer?  Glad jeg ikke er ung i dag. Kommende etnisk norske generasjoner skal få nok av problemer å hanskes med! Her har vi igjen et resultat av den vanvittige Schengen-avtalen!