Et folkedemokrati etter grunnloven

Publisert 22.3.2020
Foto: Sfm.no/Wikipedia (Innfelt).

Det skal bli hett under rikspolitikernes føtter og hetere skal det bli, det skal være sikkert og visst, men ikke bare med pensjonstyveriet som eksisterer. Det norske folk vil kreve at det opprettes en ny domstol. Navnet på denne skal være Grunnlovsdomstolen. Den skal overvåke politikernes mange Grunnlovsbrudd, og stille de politikerne som begår Grunnlovsbrudd til ansvar for deres brudd. Denne skal også ta politikere som har begått brudd tidligere.

Brudd på Grunnloven skal ikke ha noen foreldelsesfrist. Den skal ta seg av alt fra Høyforræderi til minste forseelses brudd, der domstolen kan gi ordre til politikere hvordan de skal håndtere sin posisjon i Storting og Regjering. De folkevalgte plikter å lytte til folket. Grunnlovens § 49. Folket vil at det skal bli vanskeligere å være politiker. Det er satt i gang en underskriftskampanje for å få dette til. Til nå er det 13 650 underskrifter, og tallet er stigende.

Den 8. mars på kvinnedagen var det en demonstrasjon og disse krevde at det skal være lik lønn for likt arbeid. Det betyr klart at menn med kvinnelige kolleger, skal det ikke være noen forskjell i avlønningen. Det blir Grunnlovens § 92. For i både EMK og menneskerettserklæringen står en del om det. Det er det som den før nevnte § 92 omhandler.

Det norske folk vil ha slutt på kriminelle politikere, som kun meler sin egen kake og gir blaffen i folket. Norge er etter den før nevnte § 49 et folkedemokrati. Da skal det være slik. Det betyr at politikerne er folkets tjenere. Politikerne er ansatt av folket.

Hans Bauge