Publisert 15.11.2020
Illustrasjonsfoto: Colourbox
I fredags-BT (Bergens Tidende 6.11.2020 red. merknad.), kunne man beskue et kunstverk fra vår egen tid: To knuste og totalt ødelagte manilla-stoler. Restene av det som en gang har vært to greie stoler i en ute-stue, framstilles som kunst. For den som har vært i Louvre i Paris, i Roma, Vigelandsparken (Frogner, Oslo) eller i British Museum of Arts, og sett hva virkelig kunst er, kan en bare riste på hodet, og tenke: Hvor langt ned skal kunst-nivået synke?
Gamle toalett-skåler, rustne sykkelvrak, skrapjern sveiset sammen til noe som skal forestille kunst – og kjøpes av kommunene for millioner! Uthulingen av kunst-begrepet går igjen i billedkunst, skulptur, musikk, design av bilkarosserier, og mye mer. I en by som Bergen finnes flotte skulpturer, og opptil flere «kunstverk» som non-figurativt skrot i rustfritt stål!
De som i sin tid satte sin ære i å forme og skape vakre, harmoniske og smakfulle kunst-opplevelser, er i vår tid erstattet av «kunstnere» og data-design som har så lite med hva ekte kunst er, at en får flau smak i munnen av å måtte beskue «produktene», som to stolvrak, rustne metall-kaos, moderne bil-design i såpestykke-stil, og samtidsmusikk bestående av dundrende tromme-maskiner! Og alle gjør de krav på å bli titulert som en form for kunst. Nei, det var bedre før!
Unnskyld meg! Stil-periodene fra oldtiden og fram til nyere tid var fulle av virkelig kunst. Vår tids «kunstnere» mangler nødvendig innsikt i hva KUNST er. Fantasi og skaperevne er på sparebluss. Idéer til nye mesterverk finnes hos skraphandlere og på gjenvinningsstasjoner, og sniking i små barns fingermaling. Utrolig hva enkelte kan leve av! God jul!
Terje Haugom, glad i kunst.
