Publisert 29.4.2024
Illustrasjonsfoto: Datamanipulert fra Colourbox.
Her er det flere spørsmål som krever svar. Dersom påstanden om økning i havnivået som følge av global oppvarming er korrekt, hvorfor bygger man da så mye helt ned til havnivået i våre byer?
Hva tenkte man da med når man i Oslo bygde både Operaen og det nye Munch-museet? Flere steder i landet har man bygd ned i fjæresteinene store bygg-kolosser når man visste at dette skulle «bli slik»? Har man hørt om stormflo når det er uvær i vente? Dette kommer som oftest når kalenderen når fullmåne. Da har man høyvann i Norges kyst. Indre Oslofjord og videre mot østkysten av Sverige har man ikke sånt. Luleå har ikke så stor forskjell på høyvann normal-standard eller lavvann.
Norskekysten kan ha opp mot tre meter i uværsperioder hvor det meldes fare for ekstremvær som Ingunn. Jo lengre mot nord, jo mer av den grunn at breddegraden også spiller inn. Solen og månen har også innvirkning. Har noen, noen gang, de siste tjue åra sett i en almanakk om man vet hva det er, og har lært seg hva som der står? I eldre tider brukte man nor som het primstav som traff ganske godt på værutsikter og annet.
Hvem skal man tro på, naturen eller de som mener å være forståsegpåere? Noe skal man nok lytte til, men hva er svaret på at man også har landhevinger som gjør at det noen steder er grunnere hav-farvann enn før? Altså at det er grunnere i noen fjorder der man har tidevann-strømmer som går to ganger daglig, en gang inn og en gang ut. Og som forskyver tiden litt slik man ser det når månen viser oss hvorfor og går helt normalt.
Skaff dere en liten «filofaks» og se etter månefasene. Stor flo på fullmåne og på nymåne, ellers på halvmåne er det lavere høyvann enten den viser den ene eller andre veien. Det kalles for «småsjøtt». Derfor er man og har alltid vert det, avhengig av høyvann der det kun er fjæra og floa man har å forholde seg til når man skal enkelte steder.
Ellinor Nerbø
