Publisert 4.11.2020
Illus.foto: Colourbox
Jeg ble litt stor i øynene da jeg på NRK nett, leste om en ung jente på 17 år som mente at klær var oppbrukt etter to til tre gangers bruk! Det var nesten som jeg ikke visste om jeg skulle le eller gråte. Dersom dette er «trenden i tiden», at man har slike holdninger til klær, ja, hva har man da til alt annet i sin holdning til det å leve?
Ser for meg at hva hadde da skjedd om vi nå fikk en skikkelig økonomisk smell, som også de unge ble rammet av? Hvordan ville de da ta til seg tilstanden i eget liv?? Dersom denne «Dina på 17» skal være et forbilde for andre unge med den holdningen hun viste via NRK-nett, så hjelpe meg for en fremtid man da står over for? Tenker også at de i sin «tilstand» kanskje er overbevist om at en liter melk kommer fra Rema, og at klærne bare er å plukke fra grangrenen? Har de noen gang sett noen melke en ku for å overbevise dem at melken faktisk kommer fra en ku, eller at tøy som skal sys til klær, må lages først før man syr et plagg man skal kle på seg?
Dette ser ut til å bekrefte det jeg lenge har tvilt på som handler om de unge, at de ikke har livets realiteter intakt. Hvem har så skylden for det? Ikke skyld bare på foreldrene, men på samfunnet generelt også, selv skolene tatt i betraktning! Det er der de unge formes, og ute i samfunnet generelt! Man blir bare helt satt ut dersom dette er en trend, eller skal man kalle dette for en «motesak» å ha en slik holdning og tanke? Hjelpe meg for et liv det må være å være ung i dag.
Ellinor Nerbø
Redaktørens merknad: Det er flere som må ta på seg skylden for en slik negativ og farlig utvikling. Kravene fra de unge blir stadig større og større. Det virker som at ganske mange unge i dag, ikke helt forstår at deres krav gir en stor økonomisk belastning for deres foreldre. Og er man ene forelder blir konsekvensene enda større. De foreldre som ikke har sterk nok økonomi, tyr ofte til bruk av dyre kredittkort for å holde moten og trenden oppe hos deres etterkommere. Men all gjeld skal betales, og den kan man ikke flykte fra.
Næringslivets ”pushere” er ofte ekstreme i sin markedsføring. Et grelt eksempel: Alle barn og unge skal ha smarttelefon til minst kroner 8 til 10 000,-. Og den MÅ BYTTES så snart det foreligger en nyere modell og da ofte dyrere. ”Linda har en sånn, og da MÅ JEG HA samme ellers blir jeg mobbet”. Ikke langt unna sannheten. Det er på høy tid å begynne å tenke i litt andre baner for alle og enhver. I disse tider bør man være særdeles varsom med pengebruken. Red.
