Publisert 4.4.2020
Foto: Colourbox

Barneombudet og Corona-krisen

Det ble en underlighet som fløy gjennom hodet da jeg hørte barneombud, Inga Beyer Eng, vise stor bekymring for barna som i denne tiden er i hjemmekarantene sammen med sine foreldre. Disse må nå ta sin jobb med seg hjem, i stedet for på kontoret der man jobber til daglig, og til alle som på andre måter må være hjemme med barna sine.

Man har jo stadig vekk snakket om «tidsklemma», men når man nå har en «liten tidsklemme» hjemme i stedet for, så kommer man med antydninger at her er ikke alt som det skal være. Psykologer har sittet i tv-ruta og formant i øst og vest om hvor vanskelig dette kan være? Hva gjorde man før når det bare var far som var i jobb, og kanskje ikke var hjemme på et helt år eller lengre?

Hva med de som måtte stelle hjemme med både gård og bufe, og som hadde med seg barna i fjøset – i sele – mens man melket dyra, gav dem mat og gjorde rent i fjøset etc? Var det feil det da? En skulle vel tro at det var lærdom man fikk inn i dette, men nå er vel slikt blitt til «omsorgssvikt»?

At barneombudet bruker coronakrisen for alt det denne kan være verdt, og for å tekkes elementer i norsk forvaltning, er helt bak mål. Selv om noen eksempler kan trenge litt innputt her og der av enkle råd? Jeg ble så eitrande sinna da jeg hørte på barneombudet for noen dager siden at jeg holdt på å gå i lufta! Det resulterte i en henvendelse som det ikke gikk så mange dagene før svar kom, og hvor man fikk svart så det holdt! Barneombudet ble oppfordret til å skaffe seg boken ”Når makteliten trues og ofrene knebles”. Skal tro hva svaret hadde vert om man hadde lest den? Reklamen er herved overlatt til barneombudet!

Ellinor Nerbø