Fra Ellinors sylskarpe penn

Publisert 22.1.2021
Foto: Colourbox

Går Erna Solberg på gummisåler?

Det er litt småmorsomt å høre på Erna i dagens spørretime dat. 20-1 -2021. Hun snakker seg vekk hele tiden uansett hvilket spørsmål hun måtte få. Særlig gjelder det spørsmålet om sykehus og byggingen av SNR-sykehuset (sykehuset Nordmøre og Romsdal) som nå enda en gang er lagt på is…altså det er ingen som vil bygge dette  av entreprenører. Hvor mange har foretaket vert i kontakt med som en eventuell plan B?? Jeg husker første gangen at det var «bestemt» at dette skulle til Hjelset, så lenge siden at det var da jeg var med i FRP selv for langt over tjue år siden. Den gangen avgjorde stortinget at dette skulle til Hjelset, det ble feiret med bløtkake i nærområdets forrige matvarelokale hvor alle som kom innom kunne forsyne seg med et kakestykke. Dette var året 1989 om jeg ikke husker så fryktelig feil. Så falt det hele i fisk. Etterpå har det vert  bestemt to ganger til, etter mye bråk fra nordmørsiden, da jeg satt i Demokratene og hvor jeg var til stede  ved ett slikt møte hvor jeg til slutt tok «mikrofonen fatt» og sa akkurat hva jeg mente om dette her. Selv nå flere år etterpå har man altså i mellomtiden skuslet vekk over 600 millioner, et beløp som folk flest ikke klarer å forholde seg til , et skyhøyt beløp som jeg i dag ser at Erna kun snakker bort som om det er lommerusk det er snakk om.

Hvem har så skylden for rotet i økonomien i dette sykehusbygget og planleggingen av det?? Alle skjønner at slikt koster, men man trenger vel for pokker meg ikke skusle vekk en hel milliard før man ser at spaden settes i jorden om den i det hele tatt BLIR satt i jorden , eller blir dette stoppet midt i en prosess ved neste runde… Man kan saktens lure. Folket i Romsdalsregionen ser ikke nå for seg at det blir noe sykehus i det hele tatt når man se på hvordan man roter det til økonomisk og selv tar ut lønninger så det griner etter, for ETT sted har pengene havnet, det er det ingen tvil om! Selv om man kjenner svært godt til ansatte i foretaket som man vet har også andre stoler å sitte på også som handler om økonomi, så ser man at økonomi har gått enkelte til hodet…Jeg tror nok at i dette opplegget som man nå har sydd sammen, så ender dette med en legevakt + en skiftestue , det blir alt for Romsdalsregionen?? Jeg nekter å tro på at det kommer et nytt sykehus på den tiltenkte tomten dette er ment for ..

Hvor er strømberedskapen?

Nå leser man (21-1-21..VG) at hele Hemsedal er uten strøm. Altså, nå ser man det jeg sa om strømtilførselens svakheter. Hvordan ville dette tatt seg ut om hele Viken fylke ble rammet inklusive Oslo?? Svaret er nok RAGNAROKK..og telefonen til strømselskaper hadde lyst ikke bare rødt, men lilla. Telefonlinjene/telenettet hadde ikke klart å stå..Det hadde klappet sammen.Hvorfor skal det da være så vanskelig å ha pipe i hus hvor man både kan holde varmen å lage seg mat…i slike situasjoner som dette?? Man må vel nå se at det er nødvendig med alternativer i slike stunder. Hvordan skal folk kunne gjøre jobben der denne er avhengig av strøm for dataens nødvndighet?? Hva når mobiltelefonen går tom for strøm, hva gjør man da?? Hva om du i et slikt øyeblikk trengte en ambulanse og så er mobilen uten strøm?? Hvor langt og til hvem får du ringt da?? Hadde det i et slikt øyeblikk ikke vert lurt å ha et aggregat???Nå ser man viktigheten av å ha det man trenger på plass når man ikke vet for hvor lenge strømmen kan være borte?? Ser for meg at over fire tusen husstander uten strøm nå i vinterkulda ikke er særlig klokt…

Sinte Frank

Sterk vind, storm og orkaner har vi hatt her i landet så lenge landet vårt har vert til, hvert  eneste år. Det som derimot er verre er hva dette gjør med naturen, boliger vi bygger og andre bygg, herunder fjøs og industribygg. Det er vel heller hvordan vi bygger dette som er avgjørende på hvordan disse skal tåle en orkan. Byggteknikken og dimensjoneringen av byggene altså materialdimensjonen man bruker å bygge med som tilsier om bygget kan tåle en orkan. Når man ser på hvordan eldre bygg som er laftet sammen så står disse nesten uansett. Dette er en dyrere byggemåte, men mer holdbar i lengre tid enn dagens «fyrstikkpinnebygg» for å si det slik.. Så har man takkonstruksjonen, som også er av en svakere art nå enn før hvor man tror at dette skal holde i en orkan., og opp mot en vindstyrke opp mot femti m i sekundet. Rundstokker i takkonstruksjonen holder lengre, det er bevist så fremt de ikke er råtne, eller blir råtne ..Når man så legger på slike takplater som var vist på tv fra folkehøgskolen nord for Mosjøen, så måtte disse være minimalt fastskrudd i hovedtaket??. Om man hadde skrudd disse fast med minimum ti centimeter mellom hver skrue nede i bølgene på platene og underlaget vert riktig gjort, så vil jeg tro at de ikke hadde fløyet dit de gjorde. Dette er lettmetallplater og de er lett å «røske løs» om man ikke skrur dem skikkelig fast. Slike plater brukes ofte på fjøs og andre «uthus», men noen ganger også på selv hustak.

Så har man disse som ligner på stentak men som er av papp nærmest.. og disse er også lett å rive vekk. Skal man bruke slike tak som man får relativt billigere enn andre taktyper når man renoverer tak, så må eller bør man legge «to taktekkinger» for å være på den «sikre siden». Det gjorde jeg da jeg fikk renovert tak på fritidsboligen, ett «undertak med takpapp» som man varmer sammen før man la lekter og slike plater over/på.. Derfor ligger det to taktekkinger oppå hverandre slik at om storm/orkan skulle ta takplatene , så ligger det et annet tak under lektene…sånn i tilfelle…Så har man dette med strømlinjen da.. Her synder jo kraftselskapene stort. Som man har sagt før, det går an å sage vekk trær som kan falle over linjenettet, men her slurves det svært mye. Hvorfor ikke legge dette i kabel og heller ha flere faststående transformatorer på bakken og linjen i kabel inn til disse. Her har Statkraft noe å lære? Stadig vekk år etter år så ser man at problemer med linjenettet oppstår og man ser ikke ut til å lære fra året før.. Er det tomrom i hodet på disse som jobber i staten?? Man VET at muligheten for uvær oppstår om vinteren da det er vanskeligst å komme til, men likevel så skal man på død og liv bare tenke som man gjorde det i fjor uten å ta lærdom av fjoråret?? Same prosedyre hver t eneste år…hvordan går det an??

Ellinor Nerbø