Publisert 4.10.2020
Foto: Colourbox (Innfelt: Privat)
Si NEI til EU!
Til deg som vurderer å si ja til norsk medlemskap i EU: Studer Grunnlovens §1. Vil vi nordmenn styres fra Brüssel eller fra Oslo? Skal norske ressurser og verdier kontrolleres og styres fra EU-regjeringen i Belgias hovedstad? Skal norsk velferd reduseres til EU-standard? Osv. Osv. NEI, slik vil vi ikke ha det!
Partiet Venstres landsmøte går inn for norsk medlemskap. Husk det på valgdagen. Skulle det bli så galt, at en evt. folkeavstemning ga flertall for norsk medlemskap, vil norsk avgiftspolitikk tvinges i kne, og måtte legge seg på EU-nivå. Dvs. at eksempelvis biler og diverse leskedrikker vil koste ca. som i Sverige eller Tyskland, og toll på innførsel av slike varer kan regjeringen bare glemme. Så forbrukere og bilkjøpere vil juble.
Uansett – målet må være å bevare kongeriket Norge som en suveren stat, med styring og kontroll over landets ressurser, velferd og økonomi. Men for å oppnå goodwill i befolkningen, må Storting og regjering legge om diverse kurser. Norge har råd til å selge varer på svensk prisnivå, bruke f.eks. tyske modeller for bilpriser og bestemmelser for bil. Det er f.eks. totalt hull i hodet at enorme avgifter skal legges til det nye biler koster levert på kaien i Oslo, eller de meningsløse avgifter på flere hundretusener for at en familie skal få montere og bruke baksetet i deres nye SUV! Nei, da må det være grønne skilt! En bestemmelse så idiotisk dum, at selv de danske molboer blir grønne av misunnelse. Slike norske ting får bilfolk i EU til å le rått og riste på hodet. Norsk jantelov i praksis! Mange kunne da klart seg med EN bil! Snart valg, folkens!
Ved å lempe på avgifter og molbo-bestemmelser, vil nordmenn flest være fornøyd med Norge slik vi har det. Og skulle noen ha råd til å gå ned på priser og avgifter, er det oljelandet Norge! Myndighetene må også slutte å gi milliarder og millioner i bistand til all verdens mer eller mindre garantert korrupte regimer. Haugevis av uløste oppgaver her hjemme på berget – som ny E-16 Bergen-Voss – venter på å bli gjort noe med. Så – heia Norge! Nei til EU!
I rettferdighetens navn
Bybanen i Bergen må bilistene betale for i form av bompenger. Også den nye traséen gjennom Løvstakken til Fyllingsdalen vil koste bilistene dyrt. Parallelt med Bybanens tunnel kommer Europas lengste sykkeltunnel. Total prislapp ligger foreløpig på 1,2 milliarder, hvorav Bybanens tunnel utgjør 800 millioner. Det er i denne sammenheng betimelig å hevde at syklistene som får denne flotte tunnelen til ca. 400 millioner, også skal få betale sine bompenger for å bruke den! Det må være en grense for hva bilistene skal loppes for til en type transport de selv ikke bruker – nemlig bane eller sykkel! Nå må bystyret få øynene opp for hva som er både logisk og korrekt i dette tilfellet! Brukerne skal betale!
Middelalderkirker i Norge
De 158 steinkirkene vi har fra middelalderen i Norge, trenger sårt til restaurering. Foreløpige beregninger viser at behovet vil bli dekket til en pris av ca. 2 milliarder. Denne viktige delen av vår kristne kulturhistorie må tas vare på.
I de aller fleste av disse verneverdige kirkene befinner det seg et pipeorgel. Mange er i god stand, men mange har også behov for en omfattende og kostbar restaurering. Her snakker vi om millionbeløp. Dersom stat og kommune ønsker å få et fullverdig orgel i disse kirkene – uten å bruke millioner på det, men heller noen få hundre tusen, – velger de med fordel markedets desidert beste digitale kirke-orgel, bevarer den gamle, flotte pipefasaden, og så plasseres digitalorgelets spesial-høyttalere bak fasaden. Den nye spillepulten – som fåes i passende utførelse og tresort, – kan plasseres der den gamle spillepulten stod, eller et annet egnet sted. Slik man har gjort i svært mange liknende kirker, i Sverige bl.a. Med barokk-orgelets klang, tangentfølelse, og rikholdige register – som den italienske orgelbyggeren Viscount i Mondaino står for (Se: www.jerker.antoni.se), – vil middelalderens og de senere tiders kirkemusikk bli ivaretatt på en verdig og klingende måte – fullt på høyde med de tradisjonelle pipeorgler. Og utgifter til orgel-vedlikehold, stemming, reparasjoner, jevn temperatur og luft-fuktere kan kirkevergen bare glemme. Pengene trengs til så meget annet også!
Når musikken og orgelklangen er vakker og historisk, bør ikke gamle holdninger og såkalte prinsipper fra konservative kretser få ødelegge de muligheter som ligger i et fullverdig og moderne instrument! Det er i sakens natur betimelig å stille spørsmål: Har den gamle kirken elektrisk lys? Finnes det i kirken et digitalt forsterker- og høyttaleranlegg, som bl.a. presten og tekstleser bruker for at menigheten skal kunne høre Guds ord klart og tydelig? Kanskje en teleslynge også? Hvilken lov er det da som forbyr musikken til Guds ære å komme fra velklingende høyttalere, forbundet med et av vår tids og kommende tiders kvalitets digital-orgel? Det hevdes fra noen kirkeverger – og med rette – at organister som ikke vil bruke et moderne kvalitets digital-orgel i sin tjeneste, bør finne seg noe annet å gjøre. Disse orgler er i bruk i stadig flere kirker i verden!
Den digitale utviklingen på musikkens område – og særlig med tanke på orgel – er kommet så langt, at de trauste pipeorgler – med sine krav til dyr installasjon, restaurering og vedlikehold i multi-millionklassen, nå har fått fullverdige og betydelig rimeligere arvtakere til den evig-grønne og vakre kirkemusikk-skatten. De gamle middelalder-kirker vil på ingen måte lide noen nød, om de vakre toner trylles fram fra gode høyttalere bak en historisk pipefasade. De som protesterer, gjør dette av uvitenhet og angst for å få en uventet og god opplevelse!
Norske organister
Norske organister, kantorer og kirkemusikere er stort sett meget dyktige musikere. For noen er det et kall å få drive med musisk utfoldelse til Guds ære, for andre er det orgelet som instrument som er viktigst.
Noen i denne yrkesgruppen er utstyrt med et åpent sinn, og finner det interessant og opplevelsesrikt å få spille på ulike typer orgel, harmonium, pipeorgel, analoge orgler og digitale kirkeorgler. De gleder seg over hvert instruments egenart, spesielle klang-kvaliteter og omfang av variasjonsmuligheter.
Så er det slik, at noen i samme yrkesgruppe mener at det finnes bare en type orgel som har livets rett i en kirke: pipeorgelet. Historisk er pipeorgelet det desidert eldste, men – som for de fleste andre områder i teknikkens verden, – orgelet har vært gjenstand for en utvikling, om man liker det eller ei! Elektrisitet i musikkens tjeneste er ikke noe nytt fenomen.
Allerede før 1900 ble det laget orgler der klangen ble formidlet via høyttalere. Og mange forskjellige tekniske løsninger – de fleste med stort hell – har gitt kirkemusikken nye dimensjoner fram mot vår tid, hele tiden parallelt med at det fremdeles finnes noen få gode pipeorgel-byggere igjen, og antall fagutdannede orgel-reparatører går ned. Hvilket medfører dyrere service og vedlikehold. Helt naturlig – fra 1971 – har vår tids digitale orgler kommet mer og mer inn i kirkemusikken verden over, og mer og mer erstattet utslitte og kostbare pipeorgler. Konservative organister – særlig i Norge – har vondt for å innse dette faktum. Digital-teknikk bruker vi i svært mange tekniske sammenhenger i vår tid, også i en rekke musikkinstrumenter, så hvorfor ikke også i orgelet?
Det er et faktum at kirkens økonomiske ressurser til inventar og vedlikehold går ned, mens behovet holder seg konstant, eller går opp. Et utslitt orgel er en begredelig opplevelse for så vel organist som tilhørere. Når et 50 stemmers pipeorgel av god kvalitet koster ca. 250.000 pr. stemme, altså minst 12 – 14 millioner, – pluss dyrt vedlikehold i år etter år, – og et tilsvarende digitalt av beste, italienske kvalitet koster totalt ca. 350.000, må organister etter hvert innse hvorfor kirkeverger og fellesråd landet rundt må prioritere som de gjør.
Det er helt soleklart at konservative organister – til tross for sine edle «prinsipper» – må prøve å lære den nye generasjon digitale kirkeorgler å kjenne. Før eller siden kommer de ikke utenom, om de vil beholde jobben. Dette må inn i kirkemusikk-utdanningen også. Og de konservative organisters «frykt for hva kolleger vil si», må de evt. søke hjelp for å bekjempe! Et godt vedlikeholdt pipeorgel og et godt digitalt orgel låter vakkert! Begge må kunne brukes!
Terje Haugom
Pensjonert organist
Samfunnsdebattant