Publisert 12.3.2021
Foto: Colourbox
Det er liv og det er en bevissthet i alt og alle. Vi er alene, og vi er sammen. Vi skaper via tankene, både frykt og glede, og om vi klarte å holde oss til å skape tillit ville vi vært i en lykkelig flow sammen. Tiden kan skape frykt på mange måter, enten det er dårlige tider, Korona krise eller vi begynner å kjenne alderen på kroppen. Det er skremmende hvor fort tiden går sier mange nå, enda så mye mer tomhet det er i den. Det rimer ikke, og det er umulig å få løsningen på verden til å gå opp. For livet skal leves. Det skal være godt å leve, da skapes mening.
Frykt har en voldsom kraft i mennesket. Alle er redde for nesten alt, og vi har sikkert tusenvis av frykter til sammen. Vi er redde for å fly, for høyder og mørket rommer noe skummelt og uakseptabelt. Lyset er også skremmende, og det er vanskelig å akseptere det som er. Nå er det tungt å si fra om det som er uakseptabelt også, for vi har kjørt oss helt fast. Her er lite energi og høyt konfliktnivå. For tenk om…., og dersom at ….. (alltid de verste scenarioer).
Vi bruker vår fantasi og kreativitet til å sørge for at vi ikke kan være, gjøre og tro på det vi så inderlig ønsker oss. De som frykter å vise sin storhet som de faktisk har kontakt med, kan tenke og fortelle meg at de ikke liker å smile og le. De liker ikke lyset, det som er gøy eller det som gir glede. De vil at jeg skal hjelpe dem, og hvordan kan jeg motsi hva de strengt sier at de ikke liker? Jeg forstår at det er frykt, og at de trenger min ro så de kan våge å bli sett med sin storhet.
Jeg har mine metoder, og det er aldri det samme. Det blir til i møtet sammen og noe begynner å skje i det feltet vi er i. Med erfaring har jeg lært at jeg kan påvirke feltet, og at vi ikke er så atskilte. Terapeut og klient er i et felt sammen, og vi skaper en ny vei sammen der tillit smelter frykt. Klienten får kontakt med seg selv og slipper alt det gamle som er vondt. Klienten tar kontrollen, makten og friheten selv, og tar sin posisjon i eget liv som er bak roret.
“I must not fear. Fear is the mind-killer. Fear is the little-death that brings total obliteration. I will face my fear. I will permit it to pass over me and through me. And when it has gone past I will turn the inner eye to see its path. Where the fear has gone there will be nothing. Only I will remain.”Frank Herbert, Dune
Jeg elsker friheten til å kjenne på alt som er godt, og det er de deilige følelsene og de tankene det er godt å tenke på. Det er nødvendig å ha «online» dekning med den delen av signalene fra de ubehagelige følelsene og de kritiske tankene, for at en kjenner klarhet på grenser, feil, uakseptable, urettferdige og gal kurs for seg selv. Følelser er signaler som gir en utstrakt hånd til å navigere rett for den du er i ditt liv. Det er som et utvidet sanseapparat.
Noen erklærer at de har fått svarteper / offerkortet og en dårlig dag / et dårlig liv. Jeg har angst, fortelles det, mens de aktivt lever ut denne offerrollen med største smerte. Denne tilstanden av muskler som spenner seg, pust som kveles av kraftig bremsing som veksler med hyperventilering, akkompagnert av tankemessig krisemaksimering og produksjon av indre bilder som er verdig en vinner innen skumleste og frykteligste skrekkfilm. Tenk om tunnelene og broene raser sammen, tenker de. De kunne valgt å tenke på hvor vakre broene er og hvor fin utsikt det er over havet. De kunne tenkt på hvor mye tid de sparer ved å kjøre gjennom tunnelen, eller de kunne hørt på nydelig musikk mens de tenkte på de som betyr noe.
Noen av de som er helt avskåret fra kontakt med selv og alt, oppnår til tider mest av det materielle og blir rike på gods og makt. Frykten er enorm, da de ville vært ingenting uten alt dette. Det blir som et skall med ingenting inni, og slike på toppen er svært farlig for verden. Trump trodde kanskje han var verden. Han stod på toppen av verden og styrte verden mot slutten med makt og kontroll. De ser ut som om de har selvtillit, mens de støtter seg på hersketeknikker og autoritær ledelse. Disse er også redde, for hvem er ikke det? De er redde for å miste status, posisjon, makt og de er redd for å bli avslørt for innerst inne vet de at det er noe viktig de ikke har kontakt med – seg selv. Folk flest er redde for andres meninger, for konflikter og for hva andre vil si om de er seg selv og gjør som de ønsker seg. Det er egentlig ikke noe alternativ, og likevel kan de komme til meg og si at de vet ikke hvem de er og de vet ikke hva de vil. De bare springer i rotteracet, og hamsterhjulet (litt mindre enn det første hjulet) er eneste alternativ.
Kanskje alle er redde for å miste alt de har, og jeg spør meg selv om når de skal starte på leteaksjonen som handler om å hente frem den de virkelig er. Alle er mye mer enn det de ser i speilet. De vet så godt at de sloss med seg selv, og at de får veldig vondt og bruker opp livet på det materielle og de sakene som egentlig ikke er viktige.
De som er sammen som kjærester er redd for å spørre hverandre om det som er viktig. Mange behandler hverandre dårlig og sliter seg ut på å skade den andre, samtidig som de sårer seg selv. Da er det bedre å gå fra hverandre sier parterapeuten, og dette er den største frykten. Da vil de heller lide sammen. Hva med å være snille mot hverandre og behandle hverandre godt? Det er enda skumlere, for da er de redde for å miste seg selv. Når hat og kjærlighet lever sammen, skapes smerte i alt som er. Dersom de er gode mot hverandre, blir alt godt.
Hvorfor styres vi av frykt når vi kunne valgt å støtte oss på tillit og godt tankegods. Vi vet at glede og trygghet er bedre enn sinne, sorg og angst. Hvorfor klarer vi ikke å løse dette verdensproblemet som skaper krig og hat? For frykt er farlig og ligger bak all smerte. Vi vet at tiden går og at alt er i bevegelse. Likevel lever folk som om livet er statisk. Alt som er er en tilstand i hvert av disse øyeblikkene vi lever. En tilstand kan endre seg til en annen, og ved å tenke på noe bedre, våge seg ut på tankerekker av glede, smil, håp og tillit så kunne det blitt bedre og bedre øyeblikk. Medisinen gir psykologiske krykker som er permanente gjennom medisiner som verken tar bort angsten, men skaper den og skaper hjelpeløshet og mistillit til egen kraft og styrke.
Mennesket har vært med på mye skremmende gjennom historien, som kriger, sultkatastrofer og pest. Det er likevel ikke meningen at vi skal bære på dette i alle øyeblikk som er nå, for da blir vi overbelastet. Vi trenger å kutte kjettingen til gamle smerter, og samtidig lære av det for fremtiden. Jeg roper høyt “varsko her” som om det er dynamitt som skal sprenge, og jeg ser frem til at denne frykten snart sprenger i luften og kollapser fullstendig. Dersom mennesket sprenger frykten og lar den knuse og kollapse, så vil det bli frihet fra frykten og det vil være tillit og fred. Et fredelig menneske skader og kriger aldri. Det er rolig der det er godt å være, og mennesker uten frykt er faktisk frie mennesker. Dette skaper trygghet og fred i og mellom alt og alle. Vi har lenge holdt på å dele alt opp i systemer, deler og biter. Jeg tror vi mistet helheten og glemte at bevisstheten i alt liv er funnet opp av hva noen har tenkt ut og skrevet ned i lærebøker som om det var en sannhet.
Helt åpenbart er det at nettopp dette veldig viktige er noe vi egentlig aldri kan få et svar på som vi kan være helt sikre på. Vi deler liv som er hele opp i småbiter, som om vi er knust før vi faktisk blir knust av at vi ikke fatter og begriper at det er nødvendig å se stort og helhetlig på alt. Min livsintensjon er å gjøre mitt for bedre helse og livskvalitet hos folk. Hvordan skal vi egentlig bli gode samarbeidspartnere og fungere best mulig hele denne flokken som for tiden lever sammen på en klode?
Jeg jobber ofte med mennesker som isolerer seg. At vi blir innestengt er helt nytt for oss, og selvsagt er alt nytt en utfordring. Hadde dette vært Svartedauen er det ikke tvil om at vi alle måtte gjøre alt og vårt aller ytterste for å unngå alt og alle. Det fikk være det samme med huset, jobben og alt, for det ville bli en helt ny tid der de som overlevde begynte helt på nytt og var lykkelige for å ha overlevd. Heldigvis er dette noe annet, og vi hadde ikke ant noe om det dersom media ikke hadde fortalt oss om det. Nå vet vi hvor det kommer fra, og vi har vel et par teorier om hvordan og hvorfor. Kan noen ta tak i rotårsaken, slik at ikke det skjer igjen? Det er frykt mellom, gjennom og over hele kloden, og skaper utelukkende ødeleggelse som gir lidelse. Kommunikasjon, krav, forslag og forhandlinger om å forebygge ny pest, krig og hungersnød er av største betydning. Da trenger menneskene tillit, slik at forpliktelser kan skje og vi kan skape noe godt sammen. Barn har den tilliten og lykkelige forventningen til livet. Denne makten og kontrollen som voksne holder på med er feil. Tenk om vi kunne møte hverandre gjennom dialog, og lytte dypt til meningene til hverandre. Alle muligheter kan sees på sammen. Denne polariseringen, fraksjoneringen og oppdelingen skaper bare oppgitthet og frykt. Folk er fengslet og fastlåst.
Barn har noe helt spesielt fra de kommer til verden. De rommer helheten av livet og disse øynene rommer en dyp intelligens. Det er nok mange som ikke våger å føle seg mindre enn et nyfødt barn, og så er det flere og flere som ser at det er en intelligens i naturen og i alt levende som er natur – som henger sammen. Slik som at det er en kontakt mellom fiskene og fuglene som beveger seg som enheter, er det også en kontakt mellom mennesker. Vi er i et felt og i en helhet sammen, og da er det en dårlig ide å behandle andre dårlig. Dersom du skader andre, vil dette samtidig skade deg selv. For du er åpenbart del av en helhet, og derfor er det på tide å begynne å operere med godhet til både deg selv og alle rundt deg. Vi er alltid knyttet til alt. Vi kommer fra alt, og vi blir til alt.
Når mennesker bruker ressurser på å asfaltere jorda som skulle brødfø oss, så vil naturen ødelegges og vi blir samtidig mer skadet. Gjennom effektivitet i produksjonslinjene spiser vi gift og konserveringsmidler, og blir veldig overrasket når vi utvikler livsstilssykdommer, kreft og andre former for sykdom. Det fornektes at dette har sammenheng med kvaliteten på hva vi spiser, og selv om all dokumentasjon foreligger så er det makt, kontroll og penger som styrer hva folk flest skal tro, være og gjøre. Frykten er belegget som mørklegger klarheten. Alt gikk så raskt og ukontrollert, så skjedde denne nedstengningen og det har blitt en stillhet og en tomhet som gir oss mulighet til å fordype oss i disse spørsmålene som ingen andre kan finne ut for deg. Du kan derimot selv utforske hva bevissthet er. Du kan lukke øynene og puste rolig, mens du kjenner innover i deg selv.
Kvantefysikken sier at alt er bølger, og at det er en tid for orden og en tid for energi. Det er så mye mystisk og uforklarlig i dette universet. La endelig vitenskapsmennene dra ut i verdensrommet, mens du kan fordype deg i ditt innerste sinn. Grunnlaget for liv og universets lover er skremmende for de som tror verden er slik vi tenker. Det er på tide å ta tak i dette, for med den makten mennesket har til å ødelegge for seg selv, skremt som vi er, så er vi ikke i stand til å ta vare på alt som er. Frykten påvirker alt i ditt liv. Du spiser sjokolade fordi du er redd. Du snuser fordi du er redd. Du sover dårlig fordi du er redd. Du blir deprimert fordi du er redd. I et verdensbilde skjer alt vondt på grunn av frykt og redsel. Det dekkes over av makt, kontroll, penger og status, som fører til enda mer eksistensiell frykt.
Ordet frykt eller angst er ikke frykt eller angst. Tankene er likevel roten til din frykt, sammen med en desperasjon av ensomhet. Dersom en ikke har alt det en tror er livet, så er en helt alene og det er en grunnleggende katastrofe og være uten alt det vi jobber så hardt for. Vi leker bare en liten del av livet, for så å hige etter noe annet enn å være levende og ha det gøy. Det skal læres ord og gamle tanker som andre har hatt, og det skal studeres og så er det karriere og familie. Det er hus, bil og hytte. Det er venner, familie, status og berømmelse. Frykten for å miste dette er etter min erfaring med klienter stor enten en mangler noe av dette, eller har oppnådd alt. Ergo er det ikke dette som er målet med livet, eller den store lykken.
Det er en klarhet og en kontakt som er å finne i deg selv. Du kan begynne å gå den veien som er innover i deg selv. Du vil finne ro og akkurat det du trenger. Du vil lære hele tiden og bli mer og mer opplyst enn gjennom noen bok som er en annens forståelse. Du kan finne din, og du kommer aldri til å vite nok. Derfor vil du aldri bli ferdig, og i møte med andre som også lever ut sin kilde i øyeblikk etter øyeblikk, vil dere skape noe sammen. Alene kan du skape noe gjennom deg selv, og det du erfarer, lærer og opplever.
Dersom du ønsker mer ut av livet kan du stille deg selv spørsmål, gå innover og lytte, for så å stille andre spørsmål og virkelig lytte. Da lever du mer og mer med tillit, og frykten kollapser. Du blir fri og du kjenner på frihet. Du blir trygg og alt er godt.
Så blir det fred,
Linda Mentora Nordskog
