Gårdsbygninger i Norge forfaller også

Publisert 24.3.2026.
Illustrasjonsfoto: Colourbox (Arkiv)

Document.no skriver om at bygg på gårder forfaller fordi det er for lite «goder » å få til den slags, altså litt lite med tilskudd til renoveringer. Både fjøs står til forfall og det samme med våningshus på eldre gårdsbruk. Ja, sa jeg det ikke. Dette har man da sett og selv erfart selv om mitt ikke er i den type bruk, men sårt trengte en hjelpende hånd, og trenger det fortsatt. Fjøset måtte bøte med tilstanden, og falle, og det helt av seg selv når man bare gjør sakene riktig og smart nok.

Det skal en del små grå til for å finne løsninger som faller helt naturlig. De dukker nok opp om man bare prøver litt. Når selv større gårder mister litt av tilstanden, hva skjer ikke da med de som er en smule mindre og som ikke gir inntekter nok for et levebrød av det? Før i gamle dager var «kombinasjonsbruk» det som gjaldt. Både landbruket og fiskerier. Det hold hodet så vidt over vann-skorpa, og det var heller ingen «kjære mor» å drive dette på den måten år ut og år inn.

Man kan nok si at man ble ikke en halv-veis millionær av det i alle fall, det vet jeg alt om, som vokste opp med denne type landbruk og fiskerier i nære relasjoner. Til sist så fikk man kloa i herligheten på en strand-eiendom med en enorm vakker utsikt og som man søker etter fagfolk til for en smule jobb sånn «dann og vann» til det bedre og til enorm trivsel for seg og sine. Dette er også et «beredskaps-prosjekt» om man klarer å skjønne det for tiden. Har man både båt(er) intakte, fiskeredskaper nok av ditto art og jorden til disposisjon, så er det mye man orker om man må.

I dagens samfunn ser man også at det offentlige ikke ønsker at dette skal være det, selv der dette er mulig. Men man snakker om matberedskap som om dette er noe som kommer til av seg selv? Man vet ikke bedre, dessverre. Men først må tilstanden på slike saker bli av en art som gjør dette mulig. Der svikter det stort. Nettopp derfor ser jeg her hva nevnte avis vil hen, men de sitter nok uten en del kunnskaper de ikke nevner, og selv om dette ligger ute til å bli lest. Tror at her er skribenter ute av stand til å skjønne hva de selv proklamerer for? De har neppe vert på en litt «bortkommen øy», for å se hva som er der og langt unna fortidens forfedre har levd. Og langt unna datidens byggeskikk.

Ellinor Nerbø