Halden. Publisert 16.3.2017
Av Jan Hansen, frilansjournalist (NJ Senior)
Arkivfoto: JH Media / Colourbox (Innlagt bilde i artikkel)
Gjennom flere år har Samfunnsmagasinet prøvd å få stanset en åpenbar lovstridig samordning av grunnpensjoner for gifte og samboende pensjons- og trygdemottakere. I forbindelse med dette arbeidet (også via kontakter), kan Samfunnsmagasinet i dag avsløre en uansvarlighet og ren feighet fra norske politikere og myndigheters side som savner sidestykke.
Kort om bakgrunnen
Samboende og gifte pensjonister hvor begge mottar pensjon, trekkes hver måned (fra 2015) 10 % av sin grunnpensjon. Dette betyr et rent inntektstap for dem som rammes. I ”Lov om folketrygd”, framkommer det at flyktninger får full grunnpensjon – uten hensyn til trygdetid. Vi beklager å måtte trekke akkurat dette fram, men det er svært viktig for å få satt søkelyset på det Samfunnsmagasinet vil fram til, og det er at andre grupper av norske pensjonister og trygdemottakere i inn- og utland diskrimineres, hvilket også er i klar strid med grunnlovens § 98. Bildet nedenfor forklarer forskjellene som råder.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Bukken og havresekken
Den første kontakten gjeldende denne saken ble tatt allerede i 2014. Det ble gjort med de sittende stortingspartienes gruppeledere, samt statsråden for det aktuelle departementet, Robert Eriksson (Frp). Det var ikke måte på hvor mange ulike former for svar det siden forelå. Det eneste partiet som lot være å svare var Høyre. Men det er jo ikke uvanlig at Høyre opptrer med arroganse overfor mennesker som partiet mener er en belastning for de aller rikeste i samfunnet.
Et av svarene som vekket oppmerksomhet kom fra Kristelig Folkeparti. De opplyste at grunnpensjonen var senket for samboende og gifte pensjonister, og fordi OECD hadde konkludert med at det var ”billigere” for to å leve sammen”. Derfor fikk slike pensjonister en lavere grunnpensjon. En ”usosial” regel ifølge Frp, og en regel som dette partiet – som det eneste – fortsatt er sterk motstander av.
Samfunnsmagasinet fant etter flere undersøkelser at det foreligger en klar konflikt mellom Folketrygdloven, Grunnloven og Lov om samordning. Arbeids- og sosialdepartementet ble derfor tilskrevet av bl.a. artikkelforfatter og hustru, som begge er pensjonister, og får av den grunn derfor lavere grunnpensjon. Departementet ble bedt om å stanse den lovstridige samordningen og tilbakebetale inntrukket beløp fra og med den 1.1.2015. Årsaken til dette var at fra denne dato ble alle pensjoner og trygder regnet som vanlig lønnsinntekt og skattet der etter. Man kan ikke med loven i hånd samordne eller redusere andre sin lønn eller inntekt fordi man bor sammen.
Det aktuelle departementet (ASD) svarte med at, med henvisning til tidligere korrespondanse i saken med statsråd Eriksson, anså de seg ferdig med den. Det ble da sendt et prosessvarsel til ASD som ikke ble besvart. Da ble det tatt ut stevning for Oslo Tingrett. Retten påla ASD å svare innen 3 uker fra mottak av stevningen. En liten utsettelse ble gitt og siden kom svaret. I svaret til Oslo Tingrett fra ASD (via Regjeringsadvokaten), kom det fram det en kan kalle nokså oppsiktsvekkende opplysninger. Regjeringsadvokaten antydet helt klart overfor tingretten og saksøkerne at tingretten ikke hadde ”kompetanse” til å behandle saken. Tingrettsdommeren tilskrev saksøkerne og antydet at saken kunne komme til å bli avvist på bakgrunn det Regjeringsadvokaten hadde kommet med. Sistnevnte mente også at dersom saksøkerne ikke hadde utøvd ordinær ”klagemulighet”, ville ASD sette dem i forbindelse med ”rett instans”. ASD valgte i samme forbindelse glatt å ignorere andre fakta som ble opplyst i stevningen, og disse var at denne saken ikke bare gjaldt saksøkerne, men alle som er berørt av samme problem.
I mellomtiden foretok partiet Moderatene flere henvendelser til bl.a. Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO). Partiet henviste også til Grunnlovens § 98. Det ble gjort rede for at pensjonister helt klart ble diskriminert gjennom samordningen. Fra LDO kom det omsider også fram at pensjonister ikke hadde samme ”rettsvern mot diskriminering” som andre grupper i samfunnet. Moderatene kontaktet også Økokrim og ba dem igangsette undersøkelser. Man ville på denne måten få fastslått fra påtalemyndighetenes side om det foregikk trygdebedrageri fra statens side. I svaret fra en av Økokrims advokater, ble det overfor Moderatene mer enn antydet at det ikke ville være lite ”hensiktsmessig” å anmelde saken til politiet.
Skjøvet nedover i systemet
Saksøkerne fikk av Oslo Tingrett tid og anledning til å innkomme med merknader til det Regjeringsadvokaten hadde kommet med. Etter en nøye overveielse meddeler saksøkerne Oslo Tingrett, at under forutsetning av at ASD ved Regjeringsadvokaten satte dem i direkte kontakt med ”rett instans” (som nevnt i tilsvaret til retten), kunne man komme overrens om at saken da kunne heves – hvilket ble gjort i etterkant. Men så skjer det noe som saksøkerne hadde sterk mistanke om fra akkurat den beskjeden kom, og det var at ASD ville stikke fra sitt ansvar og skyve problemet nedover i systemet. Poteten det hadde fått i fanget – gjennom søksmålet, var åpenbart altfor varm.
Det kom så omsider et brev til hver av saksøkerne fra NAV. Ja, vel. Man skulle altså i en slik viktig sak som denne, og som igjen gjelder mange tusen pensjonister i Norge og utlandet, finne seg i å måtte prøve en ”enkeltsak” for NAVs såkalte klagenemnd. I et nytt brev til den ene saksøkeren (artikkelforfatter), framkommer det at NAV kan bruke opptil 1 år på å behandle den aktuelle klagen, en klage NAV allerede fra dag en vet at de ikke kan behandle. Saken må også innom Trygderetten, men som heller ikke kan behandle den fordi saken er et rent politisk tema. Eneste instans som kan få klargjort om det foreligger klare lovstridigheter, er i dette tilfellet Borgarting Lagmannsrett som er ankeinstansen etter Trygderettens avgjørelser. Men da er man jo tilbake i rettssystemet som Regjeringsadvokaten skriftlig hevdet ikke hadde ”kompetanse” til å behandle saken i startfasen. Hvem innehar da kompetansen, Stortinget og de som lager lovene de selv ikke er i stand til å verken tolke eller langt mindre følge?
Samfunnsmagasinet følger opp saken.
