Publisert 10.12.2017
Av Wilfred Høsteland
Fotomontasje sfm.no
Foto: Sfm.no/Bergen Sporveis Arkiv
Høyre’s «privatisering for enhver pris» -politikk – enten det foregår innen våre bystyrer eller rikspolitisk, har gjort mange forhold vanskelig for mange. Og jeg er redd for at hvis denne hodeløse politikken får fortsette, ender vi opp i et nærmest anarkistisk kaos innen en rekke områder. Men Høyres utgangspunkt er jo alltid i første rekke at flest mulig private skal få sjansen til å tjene seg rik på andres problemer. Så håper Høyre på enda flere velgere! Det er tradisjonell Høyre-politikk – ikke bare her i landet.
I Norge har man fått rasert Postverket/Postbanken, Telefon-tilbudet, lokale kollektivtransport-selskaper, vår kraftforsyning – en del av vårt arvegods – står for tur til å selges ut, og NSB er sterkt truet av en privatiserings-hysterisk regjering. PostNord som ent alternativ til vårt tradisjonelle Postverk, er mislykket. Det vitner utallige klager gjennom de siste årene om. Post i butikk fungerer også i stor grad dårlig, med mye rot, bortkomne postsendinger, hardkjør av butikkansatte som må løpe mellom kassabetjeningen og postdisken med resultat lange køer begge steder. Post i butikk kan for øvrig ikke ordne alt som et ordinært postkontor kan. I mange tilfeller blir man da henvist til et postkontor som gjerne ligger milevis fra der hvor man bor. Det kan langt fra alle gjøre. Postbanken ble slukt av Gebyrbanken DNB. Posten er for øvrig blitt både dårligere og dyrere – og da sikter jeg til Posten – som det nå heter. Det høres fint ut med konkurranse innen f.eks. telefonselskaper, men alle vet – og svært mange har fått erfart at der langt fra ikke er bare fordeler med dette virvaret av telefonselskaper.
Lokalt er gamle solide busselskaper rasert av stadige fusjoneringer og privatisering. Et «godt» eksempel er Bergens Sporvei – en mønsterbedrift som ble ofret på konkurranseutsettingens/privatiseringens alter. I dag føler de ansatte usikkerhet – hvem eier oss neste år eller om 3 – 5 år? Og så har man da galskapen bak tanken om sjåførløse busser som utallige mennesker allerede har gjort klart at de aldri vil reise med – forståelig nok!
NSB er allerede oppdelt med bl.a. Bane Nord og Jernbaneverket – en helt unødvendig oppdeling som forskyver ansvar frem og tilbake på hverandre. Man vet snart ikke hvem som kan svare på verken det ene eller andre.
Et interessant spørsmål er om noe politisk parti i Norge i dag kan tenke seg å programfeste tiltak for å få de nevnte instanser tilbake til den stabilitet som det tidligere stort sett var? Om det er Rødt eller andre er helt likegyldig – poenget er at temaet holdes varmt og at det mest mulig intenst fokuseres på de økende problemene en forblindet privatisering fører med seg! Der er nemlig visse instanser i samfunnet som er et offentlig ansvar – ikke anbuds-prosjekter for å skape flere velstående eiere!
