Publisert 25.8.2025
Illustrasjonsfoto: iStock
I Sunnmøre-regionen har man et uttrykk som heter «Hekne-hund». Det betyr at det da dreier seg om en person som er hekta på å ha mer enn andre har, og i noen tilfeller har ønske om å få tak i det som andre har. Tenk at slike finns kanskje nær deg selv enn du tror. Noen har erfaringer med slike «hekne-hunder»» og andre ser dem på avstand. Selv så har de store problemer med å behandle sitt eget, men langer ut om andre i noen sammenhenger. Slike mennesker finner man over alt – selv langt nord i landet også, og selv på «gudsforlatte» steder. Og da merker man dette mest – kanskje?
Noen er mer plaget av dem enn andre er. Man spekulerer i om enkelte slike kverulanter har en egen agenda for sin «hekne-virksomhet»? Det er ikke lett for en mottaker av «hekneren» sin argumentasjon alltid – men at denne ikke skjønner at man argumenterer seg selv ut noen ganger. Det er ikke vanskelig å se når denne til stadighet kommer med noen tirader, uten at man da kan ta til motmæle og heller snur denne ryggen? Kan det heller være like lurt at denne bare holder på med sitt, inntil man kjører seg fast i egen møkk? Eller at mottakeren heller noterer ned alt som handler om det denne «hekneren» foretar seg, og for å huske hvilke krumspring denne foretar seg. Da har man alt ordrett.
Før eller siden så sitter de i sin egen revesaks og har satt seg dit selv. Slike kan også tilhøre et laug? La dette henge litt i luften en stund – tenk deg om. Hva er det som driver mennesker inn i «hekne-virksomhet»? Jo, økonomisk vinning på andres bekostning ser jeg for meg – skaffe billig- og så kanskje selge dyrt? Eller man syter og klager over sin tildelte utgiftspost man selv er skyld i? Jeg syns ikke dette er noen lur greie det der. Tver imot er det vel heller en belastning å ha slike «hekne-hunder» ganske nært seg. Det er nesten som at man skjemmes over å ha dem der.
Det er nok litt annerledes om man kjenner noen som er gode på å prute, dersom man syns at en pris er noe høyere enn hva man mener at en verdi er på varen man skal kjøpe. Det måtte man gjøre i gamle dager når man var ute på handel. Men uten at man behøvde å være en ekte «hekne-hund» av den grunn. Og selv om det kunne være en prøvelse å se på når man var på en handletur med en superpruter. Det er forskjell på en sånn og en «Hekne-hund».
Ellinor Nerbø.
