Publisert 7.11.2022
Foto: Colourbox
Den stakkars grønsaken har vært gjenstand for mye hets og for andre det motsatte, en glede å ha på bordet til dagens middag. Man har hørt uttrykket at man er brukbar som en potet, altså man kan ha kvaliteter av ymse slag – altså igjen denne grønsaken (og noen glupinger av noen mennesker kan brukes til så mangt).
Poteten berget folk i trasige tider -herunder i siste krig, fisk og poteter berget matforrådet. Noen mener at denne ikke passer inn i dagens menyer, men hva er da galt med det? Noen steder får man ikke nok av denne roten, og man rasper den, tilsetter litt salt, gjerne et knippe pepper, litt godt med grynmel og lager store tennisballer som man koker i kraft -aller helst kjøttkraft med saltkjøtt (litt utvannet først) sammen med kålrot og gulerøtter i – serveres med kulturmelk ved siden av.
Det er nok ingen «Oslo-gryte-rett»- men noen steder er dette en rett mange sverger etter, men ikke alle steder. Noen steder kaller man dette for raspeball, kumler, etc. Det samme kan man gjøre om man lager noe man kaller for blandaball, en lik blanding av malt fisk og like deler med poteter. Ser man på ditto reklamer i andre sammenhenger så er dette også et produkt som man kan lindre smerter eller andre «ulumskheter» med – i raspet form under beina sies det.
Da ler jeg, for noe så dumt skal man nok lete en stund for å finne.
Poteten er en matvare ikke en medisin. At den kan dyrkes i jord er vel en helt naturlig ting da denne i oppbevaringens øyemed ikke skal ha noen som helst befatning med lys, den skal lagres MØRKT, altså i et dertil egnet mørkt sted. Hvorfor hadde man før potetlageret i en egen jordkjeller?
Ellinor Nerbø.
