Publisert 5.9.2023
Illustrasjonsfoto: Colourbox
Si meg folkens, hva gjør man med ubehagelige og til dels sykelige psykopater man har som side-nabo når man opplever ren og skjær hets på en ellers stille og rolig plass, «der ingen skulle tru at nokon kunne bu»?
Et sted med stille rolig natur som ikke biter nesa av deg, men har en oppsitter i nærheten som kun er ute etter å lage kvalme for mennesker man ser at denne er ute etter å lage kvalme for. At man ser seg nødt til å skaffe overvåkingskamera på egen eiendom som følge av en «parasitt» som jeg har valgt å kalle slike. Denne personen startet sine plagsomme krumspring samme måned som jeg overtok eiendommen etter mine besteforeldre, men som hans besteforeldre før mine hadde hatt i sitt eie.
Den gangen hans besteforeldre eide den før de overtok «hovedbruket», fulgte det med en forkjøpsrett for hans bestefar, denne varte kun i femti år, deretter går denne ut, samt at hans bestefar dør i 1943, altså flere år etter det kommer denne parasitten inn når jeg har overtatt etter mine besteforeldre i 2014, så starter han opp spetakler på løpende bånd. Altså en ren mobbing som varer helt til i dag, gjør alt som er mulig på finne på, hvorfor, den klarer jeg ikke å skjønne.
Den eneste «forklaringen» jeg kan se er jo at han ønsker seg min eiendom som for øvrig er en strandeiendom, men jeg ser samtidig ikke hvorfor, når hans er så langt mye større. For noen er det slik at man ikke eller aldri får nok? Jeg har noen ganger vist vedkommende hvor skapet skal stå, men det har vert som å kaste vann i en full brønn. Jeg nevnte stjeling i sted, og i fjor prøvde han seg på å trekke opp en båtforttøyning jeg hadde lagt ut for en ekstra båt, og påstod at fortøyningsblåsen var noe som var i «drift». En slik fortøyningsblåse er jo ikke i «drift» all den tid der er en dregg i havbunnen som holder denne på plass, tenker jo jeg (og alle andre).
Dette året ble et gammelt klesskap som stod i et tidligere «venterom» ved en kai på fastlandet, og som ingen hadde klaget på stod der i over tjue år, og med grunn i at han skulle male dette rommet. Dette måtte, jeg tok det ut, da dette «rommet» er i et som er i et kommunalt lite bygg, og ikke derfra har det heller ikke kommet noen form for klage på at det stod der som rommet regntøy, redningsvester, støvler og annet som man trengte når man ankom dit og skulle over til øya «der ingen skulle tro at nokon kunne bu».
Altså. Man har da lagt EN person for et så stort hat uten grunnlag, at nå grenser dette til plagsom adferd som etter norsk lov er straffbart. Dette skapet hev han ut og brukte dette liggende på rygg som søppelbenk! Min umiddelbare reaksjon ble jo helt naturlig nok sånn at rasket fant veien til en søppelsekk, satt inn nettopp dit, så kunne fysaken selv kaste dette dit det hørte hjemme. Etterpå så ble det skapet historie, det ble knust og brent, av meg og gubben, da var det historie i alle fall. Jeg ble uten noe sted å legge fra meg nevnte artikler, hva gjør man da? Svaret måtte bli at noe hemmelig måtte til som svært få vet om som resultat.
Jeg ser jo klart og tydelig at der finnes mennesker som heller burde tatt kontakt med helsevesenet i stedet fort å holde på sånn som dette!
Ellinor Nerbø
Redaksjonens merknad: Innlegget er noe forkortet. Red.
