Publisert 29.6.2020
Foto: Colourbox
Energi-behovet i Norge vil vokse merkbart med årene som kommer. Til nå har vannkraften fra våre dyrebare vassdrag vært landets velsignelse. Vi har noen få elver igjen som enda ikke er lagt i rør, og dem vil nordmenn gjerne bevare. De alternativer som pr. i dag finnes, er vindkraft, atomkraft, og varmekraft fra kull, olje eller gass. Bølgekraft og osmosekraft er kun på prøvestadiet. Solcellekraft finnes sporadisk som tilleggskraft for en del hytter, hus og bedrifter. Uansett – behovet for mer el-kraft kommer vi ikke utenom!
De mest utskjelte og uønskede kraftkilder i Norge er vel vindkraft og varmekraftverk. Vinden som farer forbi, er gratis og en del av naturen. Men vindmøller vil ingen ha der de egentlig vil kunne gjøre best nytte for seg – langs kysten og på fjellet. Til og med på havet skjemmer møllene ut for natur-elskerne. Import av «skitten» kraft fra kontinentet er faktisk det vi kommer lengst med, og som vi bruker daglig – i tillegg til vår egen vannkraft. Men er det noe bedre alternativ da? Luft-forurensning her eller der er vel like ille for atmosfæren og kloden vår?
Atomkraft er pålitelig – så lenge kjøle-systemene virker som de skal. Gjør de ikke det, får vi Tsjernobyl 2, og det vil absolutt ingen ha! Først når atomkraft basert på Thorium – og ikke Uran eller Plutonium – blir tatt i bruk, vil slike atomkraftverk bli trygge, med null fare for nedsmelting og eksplosjon. Også som kraftkilde i el-biler! Her må forskerne få farten opp! Råstoffet har vi!
Det hersker ingen tvil om at Norge – og verden ellers – trenger mer el-kraft framover, med el-kraft-krevende transportmidler som øker i antall og kategorier pga. det «grønne» skiftet. Men når grupper kjemper mot alle fornuftige forsøk på å gjøre dette så rent og ordentlig som mulig – f,eks. utbygging av vindkraft, – da er det betimelig å spørre: Hva ønsker de egentlig? Hva vil de foreslå? Uten mer energi stanser hjulene – sakte, men sikkert. Det er en kamp mellom det estetiske og det fornuftige og samfunns-økonomiske. Dette må vi innse!
Terje Haugom, samfunnsdebattant.
