Hvem bryter «Vær varsom-plakaten»?

Publisert 5.10.2020
Foto: Colourbox

La meg innledningsvis få si noe som jeg har påpekt utallige ganger gjennom de 22 årene som www.sfm.no har eksistert. Krever du respekt fra andre mennesker, må du selv vise respekt. Gjør du det motsatte, synes jeg at du ikke hverken fortjener eller har krav på respekt.

En tidligere «debattredaktør»(?) i en Bergens-avis, anbefalte meg for en del år siden «å lese» pressens «vær varsom-plakat», og «vær gang», «før jeg skrev i Samfunnsmagasinet». Vedkommende kunne i samme forbindelse overhodet ikke peke på noe konkret som jeg hadde skrevet, og som brøt med god presseskikk og den nevnte plakaten. Vedkommende glemte nok å se seg selv i speilet den dagen, i alle fall før han sendte meg sin ganske så meget lite gjennomtenkte oppfordring på e-post.

Paradokset er at den samme avisen (hvor vedkommende en gang arbeidet), fortsatt ikke synes å gjøre det den tidligere «debattredaktøren»(?) oppfordret til. Det samme gjelder flere redaktører i andre norske medier. Det er ikke jo ikke særlig klokt å kritisere andre I media når man selv synes å være særdeles hårsår for enhver form for kritikk. Enhver journalist og redaktør må akseptere kritikk så lenge den er saklig og konstruktiv, men det bør være et minstekrav at den som framsetter kritikken da holder seg konkret til saken som kritikken omhandler.

Sfm.no har de siste årene fått mange nye lesere som også bidrar med litt av hvert. Det må bety at interessen for det vi publiserer, både interesserer og engasjerer mange i landet vårt. Som ansvarlig redaktør, kan ikke jeg se at sfm.no er det nettmagasinet i Norge som ofte bryter pressens «Vær varsom-plakat» i motsetning til andre medier. Vi har fått kun 2 fellinger av PU (tidligere PFU) i løpet av 22 år, selv om vi ikke delte PUs syn på verken begrunnelser eller avgjørelser i de to sakene som klagene gjaldt. Det er 1 felling pr. 11 år.

PU har et meget stort ansvar for å sørge for at de avgjørelser som dette organet fatter er rettferdige, ikke minst at de er fattet på objektive og helt uavhengige grunnlag. Det virker som at PU ikke tar det ansvaret som organet burde. For ingen må få særbehandling grunnet spesiell politisk partitilhørighet, eller fordi vedkommende har et navn, en annen nasjonalitet eller etnisitet, eller en posisjon av «samfunnsmessig»(?) betydning. Vi er alle mennesker med ulike syn og meninger på ting og tang – ikke minst når det gjelder politikk. Det må enhver redaktør og journalist respektere og godta, til og med PU.

Vi må tåle friske ytringer og meninger, men det går også en grense for hvor langt man bør gå i helt spsielle tilfeller. Her vil jeg særlig påpeke svært farlige situasjoner som kan oppstå, og som det gjorde i bl.a. Frankrike.  En tegning av den muslimske profeten Muhammed, endte med rene mord og drap på helt uskyldige mennesker. Og som et resultat av at et satiremagasin skulle få håndheve sin pressefrihet. Rart at ikke norsk presse reagerer på slike hendelser. For det som dette aktuelle magasinet foretok seg akkurat da, oppfattes fortsatt av muslimer verden over som reinspikka rasisme. Ikke fordi at det ikke forekommer rasisme blant verdens muslimer, for det gjør det virkelig.   Det blir uansett helt feil av pressen å kreve stans i rasisme, når pressen selv synes det er ok å utøve den, men bare når det passer dem.

Media skal ikke være redd for å publisere sannhet og fakta. Mennesker som tross bedre vitende skaper problemer for andre, ved bl.a. å fare trusler, reinspikka løgn, horrible fantasier og falske anklager, noe også norske medier til tider har presentert – uten at den eller de som er blitt rammet – har fått kommet skikkelig til orde, ikke engang på et senere tidspunkt. Da må man tåle og finne seg i at den eller de som blir rammet tar kraftig til motmæle når anledningen byr seg, også gjennom alternative medier dersom Main Stream Media (MSM) ikke lar dem få slippe til. Ofte av ren feighet! To gode gamle norske ordtak sier følgende: «Fei for din egen dør før du feier for andres». Og videre: «Ikke kast stein når du selv sitter i glasshus».

Med beste pressehilsen
Jan Hansen
Frilansjournalist MNJ/IFJ
Ansvarlig redaktør.