Publisert 23.6.2026
Arkivfoto: Sfm.no (Innfelt: iStock)
Problemet er ikke lenger hva sosialdemokratiet sier – men hva det faktisk tillater. I dagens Norge aksepterer sosialdemokratiske partier at stadig flere mennesker, også eldre, henvises til matkøer og må tigge om bostøtte for å beholde et minimum av verdighet. Dette er ikke enkelthendelser, men symptomer på et politisk linjeskifte. Partimedlemmer med sosialdemokratiske holdninger presses ofte ut av krefter som jobber for markedsliberalistiske krefter.
De sosialdemokratiske verdiene er ikke bare svekket – de blir systematisk fortrengt. I deres sted har markedsliberalismen fått feste, med en ideologi som normaliserer økende forskjeller og pakker det inn i retorikk om «modernisering» og «tilpasning til Europa». Paroler som «Norge må bli mer likt EU» fungerer som legitimering for en politikk der fellesskapets hensyn viker. Samtidig brer New Public Management seg videre – hvor alt som ikke kan måles i kortsiktig lønnsomhet, skal bort. Resultatet er at stadig færre forsvarer den norske Grunnloven og dens verdier om folkestyre og norsk suverenitet.
På Stortinget ser vi konsekvensene. Partier som fortsatt kaller seg sosialdemokratiske, inngår stadig oftere politiske allianser som driver frem en systematisk omforming av velferdsstaten. Velferd reduseres fra en rettighet til en vare, tilgjengelig for dem med betalingsevne. Offentlige oppgaver kommersialiseres, nasjonal kontroll svekkes, og verdiskapingen tappes ut av landet. Resultatet er et Norge der fellesskapets institusjoner bygges ned – bit for bit – til fordel for markeder og kapitalkrefter uten demokratisk forankring.
De sosialdemokratiske kreftene som en gang bygde landet – med trygghet som mål og fellesskapet som verktøy – fases nå elegant ut. I stedet får vi et system der kapitalkreftene setter premissene, styrer politikken og i praksis definerer handlingsrommet for både det offentlige og folk flest. Trygghet er erstattet med gjeld. Fellesskap med forbruk. Og det gode liv? Det selges nå på avbetaling, pakket inn i luftige løfter om frihet og valgmuligheter – så lenge du kan betjene rentene. Og skattelette til de rike – som allerede er flyttet formuer og/ eller virksomheter ut av landet – har noen fått for seg at skal redde landet og vår fremtid. Forstå det den som kan.
Det som før var politiske rettigheter, er blitt markedsprodukter. Det som før var demokratisk styring, er blitt økonomisk avhengighet. Og det som før var et samfunnsprosjekt, reduseres nå til en forretningsmodell – der risikoen bæres av husholdningene, mens gevinsten havner et helt annet sted (skatteparadis). EU-samfunnet skylder inn over oss – og for tiden med Fremskrittspartiet som førerhunden ifølge meningsmålingene. Igjen – Forstå det den som kan.
Jørund Hassel
Lillehammer
