Publisert 10.11.2026
Bakgrunnsfoto: Sfm.no
(Innfelt: iStock/KI. Artistry)
Av Ole Texmo
Mer om Norge i verdenssamfunnet. Mest om KI og datasentre. Uke 45: Cyberangrep og dramatisk børsnedgang. Frykt for regulering og at KI-bobla sprekker. Tekselskapene og globaliseringen. Teknologioptimisme og fremtidstro for fall? Tilgjengelighet og avhengighet. Egenberedeskapsuka.
Publisering av denne seriedelen ble utsatt noen dager dels av en internredaksjonell vurdering av viktige begivenheter i uke 45. Begivenheter som i tid sammenfalt med planlagt vinkling på temaer som kunstig intelligens (KI) og datasentre. Temaer som gir innfall til å belyse sider av demokratiet. I uke 45 opplevde vi en dramatisk nedgang på børsene over hele verden. Mellomvalget i USA hvor demokratene overtok flertallet i både senat og kongress har en viss virkning. Globalt børsfall påvirker norsk økonomi, fremtids- og teknologioptimisme. På myndighets, markeds og individuelt og gruppeforbukernivå. Blant annet verdien av Oljefondet som har falt med 1500 milliarder i høst.
Børsnedgangen forklares i hovedsak med at troen på KI hos investorer og aksjeeiere begynner å sprekke. KI-revolusjonens fabrikker er som kjent datasentre som bygges og planlegges i stor stil med betydelig patos og prestisje over hele verden. I denne tidssekvensen høst 2026 tar vi med, som et moment i et mulig fall i fremtidsoptimismen også her hjemme, at Uke 44 var egenberedskapsuka. Kampanjer for opplysning om hva vi som borgere bør ha skaffet oss av forråd i fall det blir stans i nettilgang, strøm og varme. <referanse 1> I uke 45 ble det også avholdt øvelse for å være forberedt på cyberangrep som skjer stadig oftere og er blitt omtrent fast innslag i nyhetsbildet <referanse 2>
Flere kjølelagre i Belgia ble hacket, mat for millioner ødelagt. Så Sverige og flere andre europeiske land. Også norske bedrifter hvor frysebokser og lignende er koblet til nettet. Denne type hacking med sabotasje av matlagring kan i verste fall skade matberedskapen. Sikkerheten i Norge er bra, forsikres det fra myndighetene. Også fra finansminister Stoltenberg når det er tale om oljefondets storsatsing på tek-aksjer. Koblingen på nettet gjør digital infrastruktur mer sårbar og utsatt for cyberangrep. Russerne er eksperter på slike og stod også bak siste ukes angrep.
Over hele kloden registreres børsfall som merkes tydelig da flere og flere investorer har begynt å tvile sterkt på gevinsten av å satse stort på kunstig intelligens (KI) som framtidens industri og velsignelse. Det blir også stilt spørsmål ved tek-selskapenes strategier og hvordan de bidrar til demokratisk underskudd. Med myndighetenes hjelp. Et stort stridsspørsmål er hvordan eventuelt datasentrene som huser enorme kraftreserver og infrastruktur kan og bør reguleres. Vil en tydelig lovregulering, også for tilgangen til elektrisitet, skape ytterligere børsfall? Oljefondet sies ofte å være vår garanti for å beholde et velutviklet velferdssamfunn. At velferd ikke bare dreier seg om penger, skal vi se nærmere på i neste del (7). I uke 45 kom nemlig også ny Helsereform.
Vi påvirkes, som enkeltmennesker og forbrukere og som samfunn både når myndighetene regulerer eller lar være. Datasentrene popper opp. Statsminister Støre og USA president Trump vil begge ha flere datasentre. Dette er de enige om. Uten for mye regulering eller ingen regulering i det hele tatt. Og uten sammenligning forøvrig som det heter. Mens Trump og hans republikanere taper stort mot demokratene i amerikansk politikk (mellomvalget uke 45 2026) gjør Støre furore som statsmann med å fremme fredsdiplomati i kjent norsk stil. Krig i Europa og Midt-Østen påvirker oss indirekte.
Norge som fredsdiplomat gjør oss muligens mer utsatt for cyberangrep som våpen fra russerne. Del 5 om Norge i verdenssamfunnet <referanse 3> handlet mye om Oslo-avtalens historie og økologi som bakgrunn for påvisning av ukultur i deler av vårt demokrati. Vi supplerer med at Mona Juul og Terje Rød-Larsens private notater fra de hemmelige forhandlingene i 1993 nå er frigitt. Foreløpige kommentarer går på at disse notatene kan tyde på at Oslo-avtalen ikke var liv laga som man sier.
Vi sier velkommen etter. Vi forsøker i denne serien om «Demokrati, makt og innflytelse» å være tidsaktuelle når det gjelder viktige saker som preger nyhetsbildet høst 2026. Som kan gi innspill til å lese historien både forlengs og baklengs. På kortere og lengre sikt. En ide som blir forsøksvis integrert er Norges forhold til institusjoner som EU/EØS. Og til USA. Store nok temaer i seg selv.
Norske myndigheters valg og kjøp av teknologiløsninger er i likhet med andre europeiske (NATO)lands valg utsatt for press fra USA i deres teknologikrig med Kina som presser USA på utvikling av nye datasentre med større regnekraft og kapasitet for lagring i skyen. Det er ikke bare utvikling av KI men også sosiale medier og all den digitale infrastruktur som skaper press. I globaliseringens tidsalder med påtrykk fra alle kanter om forventet bruk av teknologi. Ingen vil bli hengende etter i kappløpet. Forventningspress kommer også fra oss som forbrukere.
Digitaliseringen skaper tilgjengelighet til tjenester og mer informasjon, men også mer avhengighet. Som storforbrukere bidrar vi til at datasentrene bygger legitimitet. Bak tilhørelatende vektløse ord og uttrykk som teknologi, digitalisering og KI befinner seg anlegg som krever enorme mengder elektrisitet og nettkapasitet. Til kjøling, vann, mineraler, areal og infrastruktur. Samfunnet (med stor og liten S), bedrifter, beslutningssystemer og enkeltmennesker er storforbrukere av teknologi. Moderne verktøy og midler som dominerer vårt hverdagsliv privat og i arbeide, samt mediabruk for informasjon og adspredelse.
I verste fall skapes avhengighet til teknologi som setter oss i en meget sårbar situasjon. For ikke å nevne som terrormål. Etablering av datasentre kan vise seg å bli et viktig politisk stridsspørsmål, med neste års kommunevalg som scenario. Partiene SV, MdG, Rødt, Sp og KrF vil ha midlertidig stans i byggingen av nye datasentre. Flere fagforbund og organisasjoner vil ha begrensninger. Også Tekna som organiserer teknologene. Det er ikke politisk flertall for å stanse utviklingen nå.
Datasentrene spiser opp kraften og bidrar til at strømprisene vil gå opp. I kommunene får bygging av datasentre gode vilkår. Det råder optimisme når løfter om arbeidsplasser og vekst selges inn. Hittil er ca 30 datasentre under bygging i Norge. Et eldorado for slike prosjekter fordi Norge er markedsført med image som grønt, etisk og bærekraftig. Et foregangsland for miljø og klima. Begrepet «sustainable development» ble etablert for 40 år siden. Stort og svulstig.
Planlagte datasentre innen 2027 har reservert kapasitet hos Statnett <referanse 4> ved kobling på strømnettet. Kritikken kommer fra flere hold, og baserer seg mye på at godt over halvparten (63 %) av kraftoverskuddet som produseres i Norge vil gå til datasentrene. Reguleringen av slike forhold er ikke på plass, regjeringen har varslet (pr uke 44, 2026) at en stortingsmelding vil komme mot slutten av 2027. Over 100 datasentre står i kø for å surfe på flodbølgen. Disse har søkt om terrawattimer (TWh) tilsvarende halvparten av Norges totale årlige kraftforbruk.
At tildelingspolitikken går ut over andre næringer og industri sier seg selv. Mye har allerede stoppet opp, f.eks oppdretts- og sjømatnæring som ikke får kraft til nye prosjekter. Nye datasentre legger beslag på så mye strøm at også Næringslivets hovedorganisasjon (NHO) ved enkelte av sine medlemmer protesterer og vil ha stans eller begrensninger. I verste fall kan datasenterbyggingen true matberedskap hevdes det. Presset fra utbygging av datasentre er merkbart på flere hold. Hvis vi forestiller oss knapphet på strøm, et ikke utenkelig scenario, må det prioriteres.
Samfunnsnytten må gå foran. Vi parafraserte tittelen på en poplåt tidligere <referanse 3> og sier med en ny vri: «Alle vil ha smarttelefoner og KI men få vil ha datasentre». Motsetningsforholdet bringer oss over på forbrukersiden. For hvilke forventninger har vi som privatpersoner til vår bruk av smarttelefoner, med sine apper og verktøy som KI når disse er med på å skape behov som bygger opp under etterspørsel etter datasentre med mer regnekraft og lagringskapasitet. Som kan ha andre virkninger utover å dekke viktigste behov Som skaper mer forbruk som krever mer energi. Når strømregningen kommer, vil mange protestere. På individnivå. Hvem tar selvkritikk på eget forbruk?
Datasentre er kritisk infrastruktur. Vi mener ikke at all bygging er skadelig for demokratiet, men stiller noen spørsmål. At energi, teknologi og sikkerhet i en stadig mer urolig verden knyttes tettere sammen, er ikke vanskelig å forstå. Eller akseptere som et faktum vi ikke bare kan se bort fra ved å uttrykke mer og mindre begrunnet skepsis. Heller ikke at stormaktene der ute og lille Norge som en brikke, er med på konkurransen som utover økonomi, lønnsomhet og markeder handler om kontroll over infrastrukturen. Regnekraften er i ferd med å bli en ressurs, på linje med olje og energi.
Regjeringen Støre varslet 2024 en satsing på KI tilsvarende 100 prosent i offentlig virksomhet innen 2030. <referanse 5> Hva dette egentlig betyr og innebærer i praksis er vanskelig, for ikke å si umulig å fatte omfanget av. Målet om 100 prosent som høres brutalt ut bortforklares delvis som et «signal». Norge skal uansett bli verdens mest digitaliserte land. Denne målsettingen står ved lag. Nylig varslet den ferske digitaliserings- og forvaltningsminister Torgeir Micaelsen at en ny nasjonal strategi skal utarbeides. Utviklingen skjer raskt. Ingen tar sjansen på å henge etter.
Regjeringen Solberg la 2020 fram en «Nasjonal strategi for kunstig intelligens», en veiledning for bruk av KI i offentlig sektor. Offentlig bruk av KI kan synes nødvendig for å sikre helse og annen samfunnsnytte det selvsagt snakkes stort og fint om. Men hvordan bli det med den menneskelige kontakten? Saksbehandlere i byråkratiet kan være vriene nok som det er på telefonen eller face to face. Med bruk av KI forsvinner den menneskelige dimensjonen kan vi frykte med en viss rett.
At KI på en del områder kan brukes fornuftig benektes ikke, f.eks til analyseformål av størrelser det vil ta dager og uker og måneder å liste opp. Det er når det kommer til å forstå menneskelig erfaring det butter i mot. KI kan ikke reflektere. Hvor de ikke har relevant kunnskap eller ikke vet hvor de eventuelt kan søke, fyller de selv hullene. KI er allerede i ferd med å ødelegge deler av media og kulturlivet. Forlag og forfattere blir avkledd for misbruk. Journalister blir tatt for slurv. I beste fall.
Da har vi ikke nevnt tilliten. Arbeidsplasser ryker over alt når KI brukes til å spare inn på utgifter. Hvem ser det store bildet og vil mane til nøkternhet for eget forbruks vedkommende? Ett krav som har tvunget seg fram i kultur og mediasektoren er KI-merking. I en senere del skal vi ta opp om det også bør kreves KI-merking for bruk av KI innen rettsapparatet. Vi har i flere seriedeler begrunnet skepsis til hva nye medier og verktøy gjør med oss. I verste fall som stimulator for åndelig-moralsk latskap. KI kan brukes til så mangt. Ikke alt trenger være feil.
Et helseperspektiv som fremkommer via undersøkelser, tilsier at rundt regnet 50 % av vanlige folks bruk av KI dreier seg om spørsmål om helse. Samtidig som folk går mindre til lege. Fordi KI viser at de er friske kanskje? Besparelser kan være så mangt. Tid er vare. De som argumenterer hissigst om besparelser og hopper over at mange mister jobbene sine, trekker ofte fram at folket får mer tid til sine fritidsinteresser. Men hva om folket ikke har råd til å dyrke hobbys og feriereiser fordi både privat økonomi og deler av samfunnsøkonomien er brukt opp. Til strømutgifter blant annet.
Jeg har tenkt å spare på noe av min KI-kritikk til senere bruk. Konkret om hvordan språkforståelse bli hemmet, hvordan KI-språket forleder og som allerede antydet: hvordan ukritisk bruk av KI i rettsapparatet kan svekke rettsstaten ytterligere. Som en smule balanse i denne fremstillingen gir vi nyopprettede «KI Norge» <referanse 6> del i oppmerksomheten, som en mulig balanserende faktor i vår voksende teknologi-pessimisme. KI Norge ble «etablert som en nasjonal arena som skal legge til rette for innovativ og ansvarlig utvikling og bruk av kunstig intelligens» Både i offentlig og privat næringsvirksomhet. Trygg og lovlig og tillitsskapende. Bedre kan det ikke bli.
I en tidligere serie <referanse 7, med videre referanse> omtalte vi etableringen av et datasenter i Narvik, og hvordan kommunale myndigheter ble bearbeidet. Hva vi kan kalle demokratisk underskudd. Til slutt i denne artikkelen skal vi nordover igjen. Til Glomfjord, og en forfatter som i egenskap av naturforvalter, slik jeg oppfatter det, som fagperson, ble forsøkt rekruttert til stilling som «Community Liaison Officer» for et datasenterprosjekt i en nordnorsk fjord. Rekruttereren kalte seg «Mission Critical Talent Expert». Fint ska de ver som hu sa kjeringå, hu fekk ei mahognyflis i raua.
Vår mann og kilde i denne (kon)teksten heter Nils Harley Boisen, et navn med schwung. I sin tekst «Myk makt i Meløy kommune» <referanse 8>, ikke så verst schwung over den tittelen heller, beskriver han noe han har observert før, i utviklingsland og sårbare samfunn:
«Reell og rettferdig demokratisk medvirkning forutsetter noenlunde jevn mulighet til å bli hørt. Her kan den ene siden kjøpe påvirkningskapasitet som motstanden ikke kan matche: jurister, konsulenter, lobbyister, PR-rådgivere, rekrutterere, tilgang til beslutningstakere og ansatte til å håndtere reaksjoner. På den andre siden står kommuner, lokal presse, frivillighet, folkevalgte og innbyggere med begrenset tid og penger. Formelle høringer opphever ikke dette maktgrepet»
Tiltredes. Neste del har arbeidstittel «Lover, reformer og prosesser», om den blodferske Helsereformen som nevnt. Planlagt publisering fredag 20.11.2026.
Ole Texmo
Kilder og referanser del 6:
<ref 1> Om egenberedskap https://www.regjeringen.no/no/tema/samfunnssikkerhet-og-beredskap/innsikt/egenberedskap/id3101865/
<ref 2> Nasjonal Sikkerhetsmyndighet om cyberangrep : https://nsm.no/aktuelt/ber-befolkningen-forberede-seg-pa-cyberangrep
<ref 3> Serieoversikt høst 2026 https://www.sfm.no/demokrati-makt-og-innflytelse/
<ref 4> Statnett https://www.statnett.no/
<ref 5> Ny nasjonal digitaliseringsstrategi 2024 https://www.regjeringen.no/no/tema/statlig-forvaltning/it-politikk/ny-nasjonal-digitaliseringsstrategi/id2982892/
<ref 6> KI Norge https://www.digdir.no/kunstig-intelligens/digdir-etablerer-ki-norge/7412
<ref 7> Artikkelserie Media og mangfoldet vinter og vår 2026, del 2 : https://sfm.no/serie-om-media-og-mangfoldet/
<ref 8> Klassekampen 22.09.2026: «Myk makt i Meløy kommune», artikkel («Med andre ord») av Nils Harley Boisen, forfatter og naturforvalter. Papirutgaven side 10-11.
