Hverdagen i den norske «rettsstaten»?

Publisert 8.10.2025
Foto: iStock

Det heter så pent at «det er i alles interesse at urett og ulovligheter som begås i samfunnet, blir varslet om til rett myndighet/instans». Men hva har bl.a. skjedd med flere personer/ansatte som har varslet om åpenbare lovbrudd i både kommunale og offentlige tjenester? Det har i flere tilfeller medført avskjedigelse på grått papir for den som har varslet. Ikke bare er det å betrakte som hån overfor dem som har blitt rammet, men også overfor landets befolkning.

Det burde også være i det offentliges interesse at man der i gården, opptrådte mere redelig og oppriktig i mange sammenheng. Når man eksempelvis i en pågående rettssak oppdager at viktig bevismateriale /dokumentasjon har kommet bort (av seg selv?), eller blir uansett ikke tatt hensyn til – eller vektlagt. Det er jo egentlig etter lovens bokstav å utvise grov uforstand i tjenesten fra rettens side. Det må da være fullt tillatt å varsle alle impliserte parter og kreve full opprydding.

Mange i Norge forundrer seg stadig over hvorfor den norske staten og norske kommuner, vinner de aller fleste søksmål som er rettet mot dem. Alle kommune-advokater og regjerings-advokater skal selvsagt også følge norsk lov som en saksøker skal gjøre. Men slik er det ofte ikke i virkeligheten. En advokat skal ikke kunne tjene både en saksøker og en saksøkt samtidig. Det har skjedd i mange saker uten at retten har oppdaget det, eller at retten har latt være å kommentere spørsmålet om habilitet.

Jeg håper Samfunnsmagasinets nye serie «retten kan ikke se», og som starter opp nå i høst, vil bl.a. gi våre lesere et innblikk i hverdagen i den norske «rettsstaten».

Jan Hansen
Frilansjournalist MNJ
Ansvarlig redaktør