Publisert 3.5.2021
Illus.foto: Colourbox
En gang i tiden hørte vi i ønskekonserten i NRK at denne startet med Bojarens inntogsmarsj. Nå har andre overtatt denne marsjen. Det man nå klart kan si, er jo at islam har tatt Europa med storm. Det strømmer inn muslimer som en stor hær, med barn foran seg som «levende barneskjold», i håp om «familiegjenforening» i neste runde, da de voksne kommer etterpå. Norge er også et land som følger sine naboer. Se bare på hva Sverige nå er blitt til? De islamistene som er mest i søkelyset i media, er jo de som ikke skyr noen midler i kriminelle handlinger, og som myndighetene åpenbart ikke klarer å håndtere.
Hvordan blir det fremover i Norge? Dette ser ikke lovende ut. Det blir litt bekymringsverdig at folk skal føle utrygghet, særlig når vi har en del politikere som bare sier «kom hit, her får dere «beskyttelse», men det vi får er en god del svært ustabile mennesker vi ikke vet hva vil finne på. En stor del har store problemer i ryggsekken som de ikke klarer å kaste over bord eller legge i søppelbøtta, altså kvitte seg med. Hva hadde skjedd om vi gjorde dette om vi dro dit dem kommer fra, og forlangte ut fra vårt ståsted? Hadde vi fått gehør for våre krav? Neppe! Tror nok at vi hadde blitt satt på første fly hjem igjen, eller at vi kom hjem i andre former.
Hvorfor vil ikke islamister se at de må ta skjeen i andre hånden for å se at skal de være her, så må de glemme islam og det som islam egentlig står for. Nå har selv Oslo blitt til en utrygg by å være i, og mange har snudd nesen ut av Oslo og flyttet til andre steder. Otto Jespersen sa det så fortreffelig da han sa at «noen får sjokk på bryllupsnatta når man skal «pakke ut gaven/ kona». Man kan saktens le, men jeg skjønte poenget. Altså, når vi tar imot en kultur hvor man har klar melding fra Koranen at man skal ty til drap og den slags, da ser jeg ingen betenkelighet med at vi sier tvert nei til den slags holdninger.
Ellinor Nerbø
