Publisert 3.8.2017
Av Jan Hansen, frilansjournalist (NJ/Frilans/Senior)
Illustrasjonsfoto: Colourbox
Main-stream media er rar på mange måter, og særlig når det gjelder omtale av folk med en annen trostilhørighet enn det som er mest vanlig og utbredt i de europeiske og nordiske land. Det er ikke uvanlig å se overskrifter i rikspressen som eksempelvis ”Muslimske Mohammed er tøff”, ”Muslimske Sohaila går på skole”, ”Muslimske Hassan tar sertifikat”, «Muslimske Leila dro fra Bagdad”, ”Muslimske Hanan rømte fra IS” osv. osv.
Hvorfor i alle dager er det blitt så forferdelig viktig for media å fortelle hele verden at vedkommende de skriver om, er en ”muslim”? Hvorfor rekker det ikke bare med vedkommendes navn? Ser vi noen gang våre medier eksempelvis skriver at ”Kristne Jorund plukker bær”, ”Katolske Ivan tar bussførerkort”, ”Baptistiske Nils kjørte i grøften”, ”Metodisten Petter stakk av fra skolen”, ”Syvendedags-adventisten Ole fikk fem seksere”, osv. osv.
Hvorfor skal det på død og liv være nødvendig å angi vedkommendes tro i et medieoppslag, med mindre objektet selv spesifikt ber om det, og dersom saken omhandler et aktuelt tema – direkte knyttet til vedkommendes religion og personlige/yrkesmessige engasjement. Selv da vil den menige leser uansett skjønne at vedkommende tilhører religionen som omtales. Så trodde jeg også at trostilhørighet fortsatt er en privatsak og ikke for allmenn beskuelse.
Når det gjelder omtale av muslimer generelt, så vil heller ikke alltid deres kledsel gi direkte uttrykk for at de er muslimer. Det finnes ganske mange muslimer i hele Europa som går kledd i klær som ikke bærer preg av å være religiøse plagg. Hva om en muslim ønsker å holde sin trostilhørighet helt for seg selv, vil da media la være å bruke standarduttrykket ”Muslimske” som start i enhver overskrift som omhandler muslimer? Jeg bare spør.
