Publisert 24.1.2022
Foto: Wikipedia/Andreas Halvorsen
Er det nødvendig å la Anders Behring Breivik få prøve saken sin hvert år?
Løslatelse på prøve ble utprøvd i Norge for første gang i 1900. Kriminalomsorgen skal ikke beslutte prøveløslatelse hvis omstendighetene etter en totalvurdering gjør en løslatelse utilrådelig. Det skal særlig legges vekt på domfeltes atferd under gjennomføring av straffen, og om det er grunn til å anta at domfelte vil begå nye straffbare handlinger i prøvetiden.
Kriminalomsorgen kan løslate en domfelt på prøve når vedkommende har gjennomført to tredjedeler av straffen. Det er nærliggende fare for at Anders Behring Breivik vil begå alvorlig kriminalitet etter soning, mener påtalemakten, som vil be retten holde ham innesperret. Finnes det vettuge folk som mener noe annet? Etter endt soning vil tiltalte etter all sannsynlighet fortsatt ha vilje og evne til å utføre mange og svært brutale drap. Dette er vel noe enhver kan skrive under på.
Anders Behring Breivik, som også har undertegnet begjæringen med Fjotolf Hansen, ble sommeren 2012 dømt til 21 års forvaring for terrorhandlingene på Utøya og i regjeringskvartalet. Minstetiden ble satt til det maksimale av hva loven tillot, som var ti år da dommen ble avsagt. Åtte personer ble drept i bombeeksplosjonen i regjeringskvartalet. Rundt 30 ble såret. 69 personer ble drept i å skyte massakren på Utøya, som fant sted på ungdomspartiet AUFs sommerleir. Rundt 60 ble såret.
Nå må loven endres. Slike personer som Anders Behring Breivik (Fjotolf Hansen) bør ikke få anledning til å prøve saken sin i rettssystemet før hele dommen er sonet. Av og til må man kanskje tenke på de pårørende og ikke bare på den skyldige.
Svein Otto Nilsen
Fylkestingsrepresentant for Pensjonistpartiet i Trøndelag
