Publisert 4.6.2017
Av Tore L. Tangen
Illustrasjonsfoto: Wikimedia commons
For de som ikke har oppholdt seg midt ute i Sahara den siste måneden, uten mulighet for kontakt med omverdenen, burde massakrene som har blitt utført i England være godt kjent. Massakre! Ja, du leste korrekt. Massakre! Dette er ikke terrorisme, men krigshandlinger. Krigshandlinger der sivile er mål for målrettede, godt organiserte massakre. Den Islamoangliske borgerkrigen har begynt!
«Borgerkrig? Hvem har sagt at dette er borgerkrig?»
Vel, ikke media generelt, ihvertfall. Genevekonvensjonen definerer borgerkrig, eller mer teknisk, væpnet konflikt som ikke er av internasjonal karakter, som en væpnet konflikt som oppfyller 4 vilkår:
* Gruppen i opprøret må være i besittelse av en del av det nasjonale territoriet.
* Opprørets sivile myndighet må ha en de facto kontroll over befolkningen innom en viss del av det nasjonale territoriet.
* Gruppen i opprør må ha en viss mengde erkjent som krigførende.
* Den rettslige regjeringen er «skyldig i å anvende seg av vanlige militære styrker mot rebeller organisert som militære».
Alle disse fire vilkårene er oppfylt i England på nåværende tidspunkt!
De islamske opprørerne besitter bydeler, ghettoer, eller mer korrekt, enklaver, der opprørernes sivile myndigheter, imamene, har de facto kontroll over befolkningen.
Begrepet erkjente krigførende er derimot litt vanskeligere. Hva definerer man som erkjent krigførende styrke? Er det en uniformert stridsstyrke med militære titler, eller er det en kjent mengde med med organisert stridende? Vel, hvis man utelukkende aksepterer den første definisjonen, så faller argumentet sammen, MEN britisk politi opererer med en liste på minst 3000 organiserte opprørere hvis høyeste mål i livet er å massakrere sivilbefolkningen. Det er dermed snakk om at mer enn 3000 briter er erkjent krigførende av britisk politi. Og da opprørernes klare mål er å massakrere hele den anglosaksiske sivilbefolkningen er det den legitime britiske regjeringens plikt å mobilisere militære styrker mot opprørerne for å eliminere deres evne til å fullføre deres plan, fortrinnsvis med minimal blodsutgytelse.
Det sies at det er vanskelig å spå, spesielt om fremtiden, men man må nok være så pass oppegående at man innser at massakrene av sivile i England vil fortsette inntil opprørerne er tatt hånd om, de besatte enklavene er gjenerobret, og opprørernes sivile myndigheter har blitt holdt ansvarlige for deres handlinger.
Det eneste gjenstående spørsmålet nå er: Hvor mange sivile, barn, menn, og kvinner, må dø før de britiske myndigheter utfører sin plikt…
