Publisert 31.5.2024
Foto: Colourbox
Dette innlegget gir uttrykk for skribentens mening!
Før 2. verdenskrig het landet Palestina, og var befolket av et vennlig folkeslag, de fleste med arabisk bakgrunn. Jødene var – som de dyktige handelsmenn og vitenskapsmenn de var – spredd over hele den vestlige verden. (f.eks. Einstein i USA).
Pga. misunnelse blant datidens tyske arbeidsfolk, gjorde Adolf Hitler det vanskelig for de dyktige jødene å leve i Sentral-Europa, og svært mange endte sine liv i tyske konsentrasjonsleirer, som Auschwitz, Bergen Belsen m.fl. 6 millioner mennesker fikk Hitler på sin samvittighet, noe han tydeligvis manglet fullstendig. Man må ikke glemme, at de som ble ekte jøder, hadde studert Toraen, kunne lese, og bestod eksamen.
F.eks. i Tyskland var mange uten utdannelse, mange analfabeter, noe som også gjaldt flere land i Europa. Jødene – med sin utdannelse – hadde derfor mange fortrinn. Derav oppstod fiendtlighet og misunnelse. Folketaleren Hitler ville – for å bli sett på som fattigfolkets «redningsmann» – agitere for å få jødene vekk. En grusom og lite gjennomtenkt idé.
Etter krigen diskuterte seierherrene (England og Frankrike) hvorvidt man skulle skaffe verdens jøder et «eget» land. For dermed å begrense misunnelse overfor og drap på jøder i verden. I 1948 fant de ut at Palestina var velegnet til formålet. Dessuten hadde jo «Guds folk» bodd der tidligere, før de søkte lykken andre steder i verden. Landet ble – mot palestinernes vilje – tvangsdelt i to, jødene ble gitt den del av Palestina som lå vest for Jordanelven – Vest-bredden, og de som bodde i landet fra før – palestinerne – fikk klare seg med områdene øst for elven.
Stormaktene gjorde dermed et solid overgrep mot palestinerne, og det nye Israel en gedigen bjørnetjeneste. Senere fikk Israels folk etter hvert også vestlig hjelp til å utvikle landet, både infrastrukturelt og militært. Palestinerne måtte klare seg som best de kunne. I tillegg opplevde verden opp mot vår tid at Israel tok seg til rette mer og mer på palestinernes territorium. Kan det bli fred i en slik verkebyll?
Når nå Norge, Spania og Irland har proklamert anerkjennelse av Palestina som egen stat, hagler det trusler o.l. fra Israel og alle som støtter Israel, både politisk og religiøst. Under 2. verdenskrig hadde vi i Norge en dyktig motstands-bevegelse som gjorde en heroisk innsats i sabotasje-aksjoner mot de tyske inntrengerne. Som f.eks. Kompani Linge, Max Manus m.fl. Er det da så rart at Hamas gjør det de gjør, når bit for bit av deres land blir annektert av Israel?
Terje Haugom, samfunnsdebattant.
