Publisert 10.3.2023
Foto: Colourbox
På 1200-tallet bestemte pave Gregor den Store at orgelet skulle være Kirkens hovedinstrument. Og slik ble det – verden over – i mange hundre år. Orgelet – instrumentenes dronning – hadde en fylde, klangrikdom og variasjonsmuligheter som langt overgikk alle andre tangent-instrumenter, som pianoforte, cembalo, harpsichord, celesta og piano/flygel m.fl..
Orgelet – slik det ble utviklet i barokk-perioden, – krevde mye mer av den som skulle spille på det: Ikke bare skulle musikken spilles på 1, 2 eller flere manualer med tangenter, men også pedalklaviatur for fundamentet i klang og harmoni – nemlig basstonene. Disse ble spilt med føttene, både med hel og tå. I tillegg skulle man betjene registerspakene, som koplet inn de ulike pipetypene som utfra størrelse og materiale skapte de klangfarger som passet best til liturgisk musikk og annen kirkemusikk og salmer. Orgel-spilleren – organisten – måtte altså lære seg å beherske mer enn hva som krevdes på et vanlig piano. Utdannelsen foregikk som regel ved stedlige kirker, og med kirkens organist som lærer. I de fleste tilfeller foregår det fremdeles slik. Og – noen studenter har faktisk talent.
Men ettersom utviklingen skred fram, ble det også gitt undervisning ved musikk-konservatorier og høyskoler. Med krav om så vel musikkteoretiske og musikkhistoriske som spilletekniske ferdigheter. For å få fast jobb i byer og tettsteder, måtte utdannelse og papirer være i orden, inklusive prøvespilling. På landsbygdene – også i Norge – har kravene vært lempet på, rett og slett for å få noen til å ta jobben. I dag er det utdannelse som kirkemusiker som gjelder. Man skal også beherske piano, og gjerne være oppdatert på hva band og ungdommens musikk kan tilføre av verdier i gudstjenester og andre kirkelige arrangementer. Etter min mening har pianoet blitt «hovedinstrument» mange steder, og ofte er orgelet nesten ikke i bruk. Men – et piano kan over hode ikke erstatte den høytid og verdighet orgelet gir. Dersom organisten har kunnskap og evne til å registrere orgelet slik det bør, er det fint å høre på. Ofte har jeg sett kirkemusikere som drar ut registre nærmest vilkårlig, og lydbildet blir kaotisk og lite smakfullt for andre som kan denne edle kunst. Og har musikkøre!
Organist-utdannelsen bør satse på å la interesserte studenter få spesiell og dyptgående innblikk i det fantastiske instrument orgelet er, – pipe – eller moderne, godt digitalt, – og hevde orgelets viktige betydning i Kirkens kulturliv, samt all den flotte orgelmusikk som finnes. De bør også kreve at orgelet skal brukes i kirkelig sammenheng, og at piano/flygel og band unntaksvis skal anvendes. Kirkens folk må støtte dette, og bringe orgelets verdighet tilbake.
Terje Haugom, pensj. organist.
