Klarer Norge å avskaffe fattigdom?

Publisert 3.12.2021
Foto: Colourbox

Leser i media at det er tabu å slite økonomisk og daglig leser vi om folks problemer med å få dekket sine faste utgifter. Dette er ikke bare et storbyfenomen. I 1992 erklærte FN at 17. oktober skulle være den internasjonale dagen for avskaffelse av fattigdom. 35 prosent av verdens befolkning levde i ekstrem fattigdom i 1990. I 2019 var andelen redusert til 8,6 prosent.
Hva med Norge? Har vi fattigdom her? JA.

Andelen barn med vedvarende lave husholdningsinntekter har økt jevnt siden 2010, skriver SSB i en ny rapport.
I 2019 tilhørte i alt 115 000 barn denne gruppen, 11,7 prosent av alle under 18 år. Andelen trondhjemmere med vedvarende lavinntekt økte fra 9,4 prosent i 2005 til 11,3 prosent i 2019. Ifølge Matsentralen Trøndelag har behovet for gratis mat doblet seg siden pandemien kom. Matsentralen er en ideell organisasjon som fordeler overskuddsmat.

Fattigdom burde også ha vært avskaffet i Norge og borgerlønn kan være løsningen. Jeg husker at Bjarne Håkon Hanssen gikk inn for en garantert minstelønn på 120.000 kroner da han ledet Arbeiderpartiets rettferdighetsutvalg i 2002. Hanssen gikk i 2002 inn for å innføre en kvalifiseringsrett, som innebærer at alle kan forlange utdanning eller arbeid. I dag er dette glemt.

De som ønsket å bruke denne retten, skulle inngå en velferdskontrakt som skulle sikre dem utdanning/arbeid og en fast årslønn på om lag 120.000 kroner – uansett om de arbeider full tid eller bare to dager per uke. Det burde derfor være en mulighet til å få igjennom en borgerlønn som en garantert minsteinntekt for mennesker som av ulike årsaker faller utenom det ordinære arbeidsliv og dermed ikke kan forsørge seg selv.

Pensjonistpartiet mener at mennesker som av ulike grunner står utenfor aktivt arbeidsliv, skal ha juridisk rett til et inntektsnivå som gir grunnlag for en rettferdig og verdig levestandard. En mulighet kan etter vår mening være at man starter med å innføre borgerlønn eller garantert minsteinntekt som prøveordning i enkelte kommuner. Samtidig må en ordning med borgerlønn ikke føre til passivisering og hindre aktivt jobbsøking for mottakerne.

Mottakerne av borgerlønn skal ha en lovfestet rett til å få sin egen handlingsplan som skal være forpliktende både for brukeren og det offentlige. Mottakeren skal selv delta i utarbeidelse av planen. Man vil selvfølgelig få spørsmålet om borgerlønn vil kunne bidra til at folk blir passive og ikke går inn for å jobbe. Vi tror ikke at det vil bli noen sovepute.
Beløpet vil ikke være så mye at folk blir passive. Men det vil skape en verdighet for de som av ulike grunner ikke kan jobbe.
I tillegg vil det skape mindre byråkrati i forhold til landets sosialkontorer fordi vi får én lik rettighet.

Svein Otto Nilsen
Gruppeleder for Pensjonistpartiet i Trøndelag fylkesting

Per Ervik
Pensjonistpartiet Hitra.