Publisert 31.5.2021
Foto: Colourbox
Du er den du er, og du er nok. Videre er du en personlighet, og du er også et vesen med et sanseapparat, et verktøy vi kaller tankene og du har verktøy som pust, en kropp du kan benytte til mye forskjellig og alt dette og mye mer er en levende organisme. Det som er bak ditt “JEG / EG” er usynlig, men det har grunnleggende behov som trenger tilfredsstillelse for at akkurat DU skal bli fornøyd. Det nytter ikke å kopiere det som gjør naboen eller din mor fornøyd, for du er deg.
Det er kun DU som er ekspert på deg selv, og kun du som vet hva som er best for deg. Det er mange som går på livsveier som de har blitt anbefalt, og som ikke passer i det hele tatt. Livsveien er de stegene en tar i takt med hva en vil, ønsker og har behov for.
Du er i besittelse av et fantastisk sanseapparat som gir signaler om du er tilfredsstilt eller ikke. Dette kaller vi følelser. Dersom de er behagelige, så gjør du noe riktig. Dersom det kommer en ubehagelig følelse, som er et signal, så gjelder det å ta imot signalet mens det enda er hviskende. Dersom du ikke mottar signalet, og for eksempel ikke trøster, støtter og gir deg selv medfølelse og noe du trenger, så vil signalet forsterke seg til høylytt brøling. En ubehagelig følelse forteller om et behov som du har eller det kan være en handling som nødvendig. Husk at tanker er handlinger, og at det gjelder å støtte og løfte deg med tankene, slik du sikkert gjør for de du bryr deg om.
Alt for mange forsøker å dysse ned følelsene, numme dem eller distrahere seg med nikotin, alkohol, mat eller aktiviteter. Signalene virker på samme måte som et lite barn som trenger noe helt grunnleggende. Alle som har eller kjenner små barn vet at det er som en flyalarm som eskalerer så raskt og intenst at det gjelder å rykke til og gi en øyeblikkelig tilfredsstillelse.
Noen frø skal bli en rose, andre skal bli en hest og de frøene som skal bli mennesker rommer også ulike behov og potensial som det er viktig at mennesket selv lever ut. Det livet du er startet engang som et «bigbang» i din mors liv, der fysikk, kjemi og biologi dannet et frø som skulle vokse opp til den du er nå. Det er fra nå og fremover som å gjelder, slik at du aksepterer og godtar at det er noe grunnleggende i deg som krever det du kjenner at du trenger, og at det er meningen at du skal «go with the flow, and don`t push the river». Det er din frihet og ditt ansvar og sørge for at du har det så bra som mulig uansett og alltid. Når du har det bra, kan du ha overskudd til å gi glede og omsorg til de andre rundt deg. Dette skjer i et felt med andre der det er viktig å kunne gi og ta imot, være sammen og alene, beskytte seg og sette grenser, samt være leken og fri.
Tenk deg at du har årringer slik trær har, og at du har alle de årene du har levd i deg, og disse krever at du er tilfredsstilt. Disse årringene på trærne viser enkelt hvilke år som har vært gode og hvilke år trærne har hatt trange kår. Mennesket er mer komplekst i forhold til behov, og vil også vise mangel på tilfredsstillelse av behov i en kompleks og individuell form. Det vil uttrykke seg følelsesmessig, mentalt og psykisk for noen, mer på muskler og kropp for andre mens noen blir syke der de er mest sårbare biologisk, dersom de ikke har fått det de har behov for. Nå er det øyeblikket som rommer mulighet for at du kan reparere, forebygge og optimalisere. Tap kan bli vekst og problemer kan bli ressurser. De som har en utholdenhet og ønsker å ha det bedre og bedre, uansett, de kan lykkes.
Eller tenk deg at du har den nyfødte, 1 åringen, 2 åringen og alle årene dine i form av øyeblikk under huden. Dette gjør deg svært avansert i forhold til hva du trenger nå, enten det er noe som gir deg energi eller ro. Følelser er et fantastisk sikkerhetsnett til å leve et godt liv. Det er sterkt når en føler dårlig over tid, og det er en klar beskjed fra organismen om at handling kreves.
Du er designet til nummer 1) Overleve og nummer 2) Ha det godt. Hele plante- og dyreriket er bygd opp på den måten, og de koser seg alle sammen. Det er imidlertid en art som lever veldig opp og ned, og det er oss, mennesket. Vi sliter med å kose oss, for da får noen av oss dårlig samvittighet eller det er så mye vi må, bør og skal. Det er en hel del individuelle unnskyldninger og forklaringer som mennesker bruker til å hindre seg selv å gjøre det de egentlig har behov for.
Dette fører selvsagt til at svært mange er temmelig frustrerte og ulykkelige, men om du spør dem så er alt bra, noe det også er ytre sett. Der brister altså ærligheten, og det blir en livsløgn til seg selv som fører til rollespill. Dermed møter jeg ofte folk som verken vet hva de trenger eller hvem de er, og de sier de har mistet seg selv. Det de har mistet er vel kontakten med seg selv, og de trenger å få en oppdatering på hvordan en lever livet godt.
De har objektivt sett all grunn til å føle seg både heldige og takknemlige, og de fleste har muligheten til det. Behovene de har er oftest gratis og lett tilgjengelig. Det handler om at de begynner å lytte til seg selv, respektere seg selv og gjøre det de vil.
Vi mennesker er i relasjoner, noe som gir oss kunnskap om hva andre trenger og dessuten så ser, lytter og opplever vi stadig gjennom media hva andre gjør. Dette fører til at vi også begynner med analysering, sammenligning og vurdering. Det kan være lett å bli klagende og sutrende på hvordan alt burde vært, mens en tenker på alt det vonde som har skjedd og tenker på alt som tenkes kan angående hva som kan komme til å skje av de verst tenkelige scenarioer. Mennesker har noe som egentlig er superegenskaper, nemlig fantasi, forestillingsevne og muligheten til å velge. Vi er noen vesen som har sanseapparat og et utrolig verktøy, nemlig tankene. Begge systemer er delt opp i pluss og minus, eller negativt og positivt. Det gjelder å bruke disse utrolige følelsene og tankene riktig, samt anerkjenne og forstå at det er du som er bak alt dette som skal ha makten over dem.
Jeg er klar over at dette kan virke komplisert, men barn klarer dette suverent. De regulerer seg og har en evne til kreativ tilpasning som er suveren. De leker fritt og de er ofte utenfor komfortsonen. Det er en god ide å la seg inspirere av de prinsippene. For om du gjør som barna er så gode på: Du vet du er god nok, du lærer hele tiden nye ting, du er fri til å være deg selv og du gjør som du vil. Om noe føles godt så gir du uttrykk for det med glede, og om noe er vondt så uttrykker du det med misnøye.
Omsorgspersoner gir barna den omsorgen de trenger, og nå er det DU som har omsorgen for DEG. Så jeg oppfordrer deg til å bli oppmerksom på deg selv, lukke øynene og kontakte det i deg som er det som gir deg muligheten til å tenke på det du bestemmer deg for. Videre kan du styre tempoet på tankene, retningen og innholdet. Så kan du sjekke om du kan styre pusten din bevisst, for det kan du, samt sjekke om du kan kjenne kroppen litt bedre.
Etter hvert kan du få makten over deg selv tilbake, og unngå å gi den til andre, for det er ingen andre enn deg som skal besitte den makten. Når du har den så er du fri, og da blir du glad. Om du tar ansvaret og friheten for å skape gode dager så klarer du det.
Lykke til med livet ditt!
Helhjertet hilsen, Linda