Publisert 12.8.2025
Illustrasjonsfoto: iStock
Leder.
Korte fakta
Det var den 24. februar 2022 at Russland gikk til fullskala krig mot Ukraina, en tidligere republikk i tidligere Sovjetunionen. I 2014 okkuperte nåværende Russland halvøyen Krim i Ukraina, og landet har siden beholdt både makt og styring over den. Krim ble faktisk gitt til Ukraina av den tidligere presidenten i Sovjetunionen, Nikita Khrusjtsjov. Det skjedde allerede i 1954.
I perioden 1954-1992 var Krim en provins i Ukraina. Den tidligere gaven fra Nikita Khrusjtsjov, skal siden ha irritert mange i Russland og ikke minst nåværende president, Vladimir Putin. Han var tidligere stasjonert i Dresden i daværende Deutsche Demokratiske Republikk som både KGB og Stasi-agent ifølge kilder i Tyskland.
I løpet av den nå mer enn 3 år lange krigen, har Russland lagt under seg ytterligere landområder i det østlige Ukraina. I løpet av samme periode har tusener av soldater og svært mange sivile, herav barn, mistet sine liv på begge sider av den opprinnelige landegrensen. Så sent som i 2025 ba presidenten i Russland, Vladimir Putin, om hjelp fra Nord-Korea. Lederen for Nord-Korea svarte med å sende flere tusen soldater til Ukraina. Hvordan det har gått med disse er usikkert, men det hevdes at svært mange av dem allerede har omkommet i løpet av en kort periode.
Flere ganger har det vært gjort forsøk på å få i stand en våpenhvile og siden en varig fred, men uten å lykkes. Diplomatiet har altså ikke fungert slik som ønsket fra flere. For Ukraina er det fortsatt uaktuelt å gi fra seg okkuperte landområder til Russland. Det kan det nå se ut til at Ukraina derimot kan måtte gjøre dog mot landets og folkets vilje, dvs. om forslaget som den amerikanske presidenten, Donald Trump, har gitt noen vage signaler om. Altså litt «bytte av landområder».
Møte som skal avholdes fredag 15. august i den amerikanske delstaten Alaska (tidligere solgt av Sovjet til USA), er et møte som egentlig er planlagt avholdt bare mellom Russlands president, Vladimir Putin, og den amerikanske presidenten, Donald Trump. Akkurat det har flere europeiske land, pluss Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj, reagert meget sterkt på. «Ingen samtaler med USA og Russland uten Ukraina til stede», er den soleklare beskjeden fra Ukrainas president.
Det er helt forståelig at Ukraina krever deltakelse i et slikt viktig toppmøte. Denne krigen har så langt også forårsaket materielle skader for ganske mange milliarder norske kroner totalt sett. Sfm.no og mange med oss, håper at diplomatiet seirer denne gang, at det inngås en omgående våpenhvile, og videre at krigen stanses snarest. Det vil nok være det beste for begge parter – Europa også for den del.
Redaksjonen i sfm.no.
