Publisert 24.1.2024
Illustrasjonsfoto: Colourbox
De fleste har en vanlig bolig, enebolig, rekkehus eller blokkleilighet å bo i. Og noen har valgt å bo i hytte eller såkalt fritidsbolig. Jeg valgte siste kategori. I en øykommune på Vestlandet.
Vi har kommunalt vann og kloakk, og søppeltømming, og vi betaler våre kommunale avgifter. Ved siden av boligen har vi en flat plass, og så søkte vi – med arkitekts hjelp og tegning – om å få sette opp et enkelt tak ved siden av huset, særlig med tanke på å slippe nedsnødd og isete bil om vinteren for oss eldre. En enkel carport, ikke garasje.
Søknaden kostet oss i overkant av 30.000.- kroner å få sendt inn til kommunens byggesaksavdeling. Tenk om mine håndledd med slitasjegikt hadde fått slippe å måke snø og skrape is av bilen om vinteren! Det gikk 4 måneder, så kom brevet fra kommunen. Avslag. Behandlingsgebyret kostet meg 23.500.- kroner. Over 50.000.- kroner til ingen nytte. Nei, fritidseiendom skal ikke ha tak over bilen, selv om tomten er på 2,1 mål. Brevet viste til paragrafer og ledd, og masse kvasi-tull.
Når naboer ikke har noe å bemerke, huset ligger i et særdeles spredt hytteområde, uten å sjenere noen! Burde ikke man som hytteeier kunne få sette opp noe så enkelt, uten å bli møtt med regler og sure oppstøt fra kommunen og andre såkalt viktige personer, som f.eks. statsforvalteren? De opptrer som diktaturets tjenere! Hvor ble det av demokratiet? Problemet er landsomfattende.
Forbannet og fortvilet skatteyter.
